Hardanger Siderprodusentlag har sammen med Bioforsk Vest Ullensvang vært initiativtakere til et prosjekt for å utvikle Hardangersider til et regionalt varemerke.

På sikt vil prosjektet omfatte både kvalitetssikring, kompetansebygging og produktutvikling.

Som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet har Bioforsk gått til anskaffelse av moderne kjemisk analyseutstyr. Forskningssenteret har dessuten et godt utstyrt laboratorium til sensorisk analyse, som handler om utseende, lukt og smak.

For i forbindelse med produktutvikling vil det nettopp være viktig å se nærmere på ulike sorter og sortsblandinger.

Blander inn “bitterepler”

Andre steder i verden produseres det store mengder sider på spesielle eplesorter, men i Hardanger er det tradisjon for å produsere sider på de tradisjonelle sortene “Gravenstein” og “Aroma”.

- Vi har imidlertid begynt å ta inn ulike sorter av “bitterepler” fra utlandet. Ved å blande for eksempel 90 prosent Gravenstein og 10 prosent bitre sorter vil sideren kunne få en litt mer markert smak, forteller forsker Eivind Vangdal hos Bioforsk Vest Ullensvang.

- Når det gjelder ulike varianter og tilsetningsstoffer er det stort sett fantasien som setter begrensningene, men det er et krav at eplene må være dyrket i Hardanger. Her kan de ulike produsentene profilere seg med ulike spesialiteter, fortsetter han.

I Norge var det en viss kommersiell siderproduksjon fra 1890 til et stykke utpå 1920-tallet.

- Men på grunn av en lovendring og høyt avgiftsnivå valgte produsentene i Hardanger å stanse denne produksjonen, sier forsker Vangdal.

Han legger til at siderproduksjon kom i gang igjen først tidlig på 1990-tallet.

Prosjekt også med eplebrennevin?

Vangdal opplyser videre at det hvert også kan være aktuelt å starte et prosjekt for å se på produksjon av eplebrennevin. Dette er en produksjon som går helt parallellt med siderproduksjonen og som utnytter overskudd fra denne.

- I Frankrike har man mobile brennerier som fraktes rundt mellom produsentene, mens i England transporteres varene til flere små lokale brennerier.

- I den franske modellen har man eksperter som følger med utstyret rundt og som sørger for optimal kvalitet på produktene. Hvilken av disse modellene som er aktuelle i Hardanger gjenstår å se, forteller Eivind Vangdal.

Kontakt med Frankrike og England

Tilbake til sideren: Med støtte fra blant annet Innovasjon Norge har flere fruktdyrkere i Hardanger investert i produksjonsutstyr og startet opp kommersiell produksjon av eplejuice og -sider.

Noen produsenter har allerede i flere år solgt sine produkter til hoteller og restauranter i Hardanger og Bergen, og det har vært stor interesse både for produksjonen og produktene.

Per i dar det fire gardsbedrifter som har produksjonstillatelse for eplesider. De som har kommet lengst har en produksjon på cirka 1000 flasker i tillegg til produksjon av eplejuice eller eplemost.

Vangdal forteller at man har god kontakt med siderprodusenter både i Frankrike og England. Dette bidrar til kompetanseheving blant de lokale produsentene.