Når vi tenker på klimaendringer, ser vi vanligvis for oss varmere vær og mindre snø. I de siste tiårene har det vært mange milde vintrer. Dette har gitt mye nedbør som regn i lavlandet og som snø i høyfjellet. Det er lavtrykkene i Nord-Atlanteren som har bestemt dette været.

Det er de vestlige høyfjellsområdene som i første rekke har fått mange vintrer med ekstremt mye snø, slik som i f. eks. 1989, 1993 og 2000. Mye snø, kombinert med normale sommertemperaturer kan få dramatiske konsekvenser for fiskebestander og fisket i fjellheimen.

Sommer på vidda

Hver sommer fra 1987 til i dag har professor Reidar Borgstrøm, Institutt for naturforvaltning, hatt tilholdssted i vestre deler av Hardangervidda. Borgstrøm har vært veileder for 13 hovedfagsstudenter som også har studert ørret i samme område. Så somrene har det vært ensomme. De siste årene har Borgstrøms arbeid på Vidda vært en del av det store EU-prosjektet Euro-limpacs.

- Sentrale spørsmål vi har hatt ønske om å få svar på, er hvordan snø- og temperaturforhold påvirker vekst og rekruttering i ørretbestandene i dette fjellområdet, og hvilke følger dette får for fiske og forvaltning, sier Borgstrøm.

Borgstrøm har funnet at mange av ørretens årsklasser mangler i de høyereliggende innsjøene vest på Hardangervidda. Kombinasjonen av mye snø, og dermed sein isløsning, og lave sommertemperaturer gir liten vekst hos ørret. De sommergamle ørretene blir dermed for små til å greie seg gjennom den første vinteren.

Mange år med store snømengder og lave temperaturer i vekstsesongen har derfor redusert potensialet for fiskeproduksjon i et stort antall høyereliggende vann på Vestvidda.

Varmere og våtere

Meteorologisk institutt har laget prognoser om hvordan klimaet i Norge vil bli i løpet av de neste 50 årene. De spår høyere vintertemperaturer og mer nedbør. På landsbasis forventes en økning på 10 prosent nedbør, hovedsaklig i løpet av høst og vinter. For vestlige deler av Hardangervidda er det forventet en mye større økning.

- Dersom vintrene i høgfjellet ikke blir vesentlig varmere enn i dag, betyr dette større snømengder, noe som kan gi en ytterligere negativ effekt på vekst og rekruttering hos ørret, sier Borgstrøm.

Blir derimot somrene ekstra varme, slik de for eksempel var i 1997 og 2002, slår dette ut i god vekst, og grunnlaget for sterke årsklasser kan være lagt. I de siste årene har årsklasse 1997 vært helt dominerende i mange bestander. Denne ene sterke årsklassen har gitt et fantastisk fiske i mange innsjøer. I andre innsjøer har den ført til total overbefolkning og dermed elendig fiske.

Samtidig kan vi tenke oss at varmere somrer kan bidra til etablering av bestander i høyereliggende vann. Der er det i dag overhode ikke er muligheter for naturlig rekruttering på grunn av for lave sommertemperaturer.

Foreløpig fiskelykke

Vinteren 2005/2006 har vært snøfattig over store deler av Hardangervidda. Dette gir tidlig isløsning og dermed en lang vekstsesong for ørret. I sin tur kan det gi flere store fisk i de nærmeste årene. På den annen side kan lite snø ha ført til bunnfrysing i mange bekker.

Både ørretrogn som ligger nede i grusen, og fisk som har stått på bekkene, kan ha strøket med denne vinteren. Det skjedde i den snøfattige vinteren 1995 - 1996.

Vintrer med enten mye snø eller med ekstremt lite snø kan følgelig være kritisk for rekruttering til ørretbestander i høgfjellet.