Landbruks- og matdepartementet (LMD) sender om kort tid ut på høring et forslag om å heve grensen for konsesjonsfri drift fra 140 000 til 280 000 slaktekyllinger per år.

Målet er at endringene skal tre i kraft inneværende år. Fagdirektør for husdyr ved Animalia, Ola Nafstad, tviler på om regelendringene vil få noen betydning for dyrevelferden.

– Viktige velferdsspørsmål knyttet til produksjon av slaktekylling, som for eksempel dyretettheten, vil i liten grad bli påvirket av endringen i konsesjonsgrensene, sier Nafstad.

– De landbrukspolitiske virkningene vil nok bli større enn konsekvensene for dyrevelferden.

Smitterisikoen kan øke

Ifølge spesialveterinær Bruce David ved Veterinærinstituttet kan økt konsesjonsgrense bidra til å øke smittepresset.

– Dersom dette betyr at vi får større flokker, vil risikoen for et større smittepress inne i flokken være tilstede, sier han. 

– Men dersom produsentene velger å produsere i to adskilte bygninger, og ikke utvider eksisterende kyllingfjøs, vil det begrense denne risikoen.

Tall fra Statens landbruksforvaltning viser at det i fjor var 615 produsenter av slaktekylling i Norge.

Drøyt halvparten av disse hadde en produksjon tett oppunder konsesjonsgrensen. Fra 2004 har andelen som produserer nært opp til konsesjonsgrensen økt betydelig.

– Dersom økt konsesjonsgrense fører til at produsentene også aler opp flere aldersgrupper i samme lokale, kan dette føre til at de eldre kyllingene smitter nye innsett, sier David.

– Dette har vi sett blant annet i Danmark, hvor man nå har gått tilbake til å produsere kun én aldersgruppe om gangen. Smitteutfordringene bør være mulige å løse i Norge også.

Vil sikre dyrevelferden

LMD har også signalisert at det vil bli foreslått innstramminger for dyrevelferden i slaktekyllingproduksjonen.

Ola Nafstad leder et nylig igangsatt forskningsprosjekt, som fram mot 2017 skal utvikle en måte for løpende overvåkning av velferden i norske kyllinghus.

Det gjennomføres allerede en overvåking av tråputescoren hos slaktekylling. Tråputene er undersiden av kyllingenes føtter, og her kan det bli sår hvis strøet er fuktig.

Tråputescoren er dermed et mål på miljøet, klimastyringen og underlaget i kyllinghuset. Dersom scoren blir for høy, må produsenten senke dyretettheten i det neste innsettet sitt.

– Hovedmålet er å utvikle et verktøy for løpende og objektiv vurdering av dyrevelferd for slaktekylling. Finner vi indikatorene som gir et riktig bilde av den totale dyrevelferden, kan vi få til en effektiv og bedre overvåking av alle slaktekyllingflokker i Norge, sier Nafstad.

Stort fokus fra næringen

Norge har en av de laveste forekomstene av transportdødelighet i internasjonal sammenheng. Likevel dør det årlig om lag 76 000 kyllinger på veien til slakteriet.

– Antall kyllinger som dør under transport utgjør omtrent 4,8 prosent av den totale dødeligheten i kyllingproduksjonen, sier spesialveterinær Käthe Elise Kittelsen ved Animalia.

– Klimatiske forhold peker seg ut som den viktigste faktoren til høy transportdødelighet, spesielt i sammenheng med lange transportavstander vinterstid,

De siste årene har langt færre kyllinger død i transport, blant annet som et resultat av at bedre teknologi på transportmidlene har gitt kyllingene bedre beskyttelse mot kulde.

Og økt samarbeid i næringen har bidratt til at flere kyllinger sendes til nærmeste slakteri, slik at transportavstanden har blitt vesentlig kortere. 

• Les mer om forskningsprogrammet her.