Kylling som spiser helt korn, får en større og mer velutviklet krås. (Foto: Grethe Ringdal, Animalia)
Om prosjektet
Prosjektet «Reduksjon av C. jejuni i matkjeden ved modifisering av øvre del av fordøyelsessystemet hos slaktekylling» er et samarbeid mellom Nofima, Veterinærinstituttet (VI), Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), Nortura og Animalia Fjørfe.
Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Animalia Fjørfe.
Mange av oss tenker på salmonella når vi hører om sykdomsfremkallende bakterier fra kylling.
Smitte fra bakterien Campylobacter jejuni er imidlertid langt vanligere, og den viktigste årsaken til bakteriell diaré i vestlige land.
Bakterien finnes i kyllingtarmen og kan overføres til kjøttet ved slakting.
Den gir ikke kyllingen dårligere helse, men er et stort problem for fjørfeindustrien og utgjør en potensiell fare for folkehelsen siden bakterien overlever bra i ikke-prosesserte fjørfeprodukter.
Forskere på mattrygghet har nå undersøkt hvorvidt fôret kan gjøre kyllingen mer motstandsdyktig denne bakterien. Både mer grovmalt fôr, tilsetning av visse organiske syrer og det å få fôret til bestemte tider viser seg å redusere smitterisikoen.
– Hvis C. jejuni først har kommet inn i kyllinghuset sprer den seg til hele flokken i løpet av få dager.
– Strenge hygienebarrierer med tanke på person- og utstyrstrafikk er et viktig virkemiddel, men vi trenger også strategier for å redusere eller eliminere denne bakterien fra kyllingen når de først har blitt smittet, sier forsker Birgitte Moen ved matforskningsinstituttet Nofima.
Benytter kyllingens egne barrierer
I den øvre delen av fordøyelseskanalen har kyllingen flere naturlige barrierer mot sykdomsfremkallende bakterier. Her finnes kroa med sine melkesyrebakterier og kråsen, en muskelmage der tyggefunksjonen sitter.
Fordi kylling ikke har tenner går fôret helt gjennom spiserøret og videre til kroa, som fungerer som mellomlager og bløtgjøringsplass. I kråsen «tygges» maten til passende størrelse.
Kylling som spiser helt korn, får en større og mer velutviklet krås, som beskytter bedre mot bakteriesmitte.
Til venstre ser vi en krås fra kylling fôret med helt korn, mens til høyre ligger en krås fra kylling fôret med 100 prosent malt korn. (Foto: UMB)
– Vi har testet ut ulike metoder for å se hvordan funksjonene til kroa og kråsen kan utnyttes best mulig, slik at færre sykdomsfremkallende bakterier når ned til tarmene, sier Moen.
Kroas barrierefunksjon kan forbedres ved å tilsette organiske syrer i fôret og ved måltidsfôring.
Måltidsfôring vil si at kyllingene har tilgang på fôr til bestemte tider på døgnet, i stedet for konstant tilgang. Kråsen gjør en bedre jobb som barriere når fôret har grov struktur.
Nødvendig å kombinere organiske syrer
Sorbinsyre og noen av dets salter, spesielt kaliumsorbat, er blant de mest brukte antimikrobielle stoffene ved konservering av mat. Maursyre har tidligere vist høy bakteriedrepende effekt på C. jejuni i laboratorieforsøk.
– Våre forsøk viser at når fôret tilsettes begge de organiske syrene maursyre og kaliumsorbat reduseres i forekomsten av C. jejuni i tarmen hos kylling.
– Det er kombinasjonen som gir en veldig positiv effekt. Tilsetning av kun én av syrene har svært liten effekt, sier Moen.
