Rødkløver preger økologisk melk

Ei ku som produserer økologisk melk spiser mer rødkløver enn sine medsøstre i konvensjonelle gårdsdrift. Det gir utslag i en annen fettsammensetning og høyere innhold av omega-3-syrer.

Published
Økologisk eller ikke økologisk? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Økologisk eller ikke økologisk? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Innen melkeproduksjon er det klare regler og forskrifter for hva som skal til for å kunne kalle melka økologisk. Bonden må møte visse krav.

- Økologisk melkeproduksjon er basert på noen ideelle målsetninger regulert etter et regelverk, som gjør at produksjonen skiller seg fra konvensjonell produksjon, sier forsker Håvard Steinshamn ved Bioforsk Økologisk.

Et av hovedkravene er at det skal være minst 60 prosent grovfôr i fôrrasjonen hele tiden, noe som betyr en mindre andel kraftfôr. Dyrene skal være mye ute på beite.

Det er begrensninger på hvor mye fôr det er lov å kjøpe inn, siden hovedvekten skal være produsert på gården, noe som setter begrensninger på hvor stor buskap du kan ha i forhold til areal.

Nettopp de spesielle kravene til økologisk prodokusjon, blant annet at det ikke er lov til å bruke kunstgjødsel gjør at både hvitkløver og rødkløver er sentrale i fôret.

- Når du dyrker fôr til økologisk melkeproduksjon er det i stor grad basert på bruk av engbelgvekster, og kløver er svært viktig siden denne planten får det den trenger av nitrogenforsyning fra lufta og dermed klarer seg selv.  sier Steinshamn.

Andre egenskaper enn gress

Rødkløver er en viktig del av kosten for kyr i økologisk gardsdrift. (Foto: Bioforsk)
Rødkløver er en viktig del av kosten for kyr i økologisk gardsdrift. (Foto: Bioforsk)

Rødkløver og hvitkløver har andre egenskaper enn gress, som er hovedbestanddelen av grovfôret til kyr i konvensjonell produksjon.

Både i eng og beite vil det sannsynligvis også vokse andre vekster, både planter, urter og ugress, som igjen kan påvirke innholdsstoff og smaken, siden det ikke er lov med sprøytemidler.

- Det er ikke lov å bruke nitrogengjødsel i økologisk fôrproduksjon, så kyrne får relativt mere kløver enn kyr i konvensjonell produksjon som spiser mer kraftfôr og gress, oppsummerer han.  

Steinshamn forteller at kraftfôret som kjøpes også skal være produsert økologisk, noe som innebærer at det er få slag tilgjengelig. Dette kraftfôret har en annen sammensetning enn kraftfôr brukt i konvensjonell produksjon, sier han.

Man har studert og sammenlignet ytelse, og resultatene viser at det er lavere ytelse per ku innen økologisk produksjon, noe som i hovedsak skyldes en høyere andel grovfôr.

- Kraftfôr fører til at kyrne spiser mer, har høyere energiopptak og dette gir selvfølgelig utslag i produksjonen. Regulering rundt selve produksjonen av grovfôret gjør også at bonden kan ha færre dyr, fortsetter forskeren.

Mye av gunstige fettsyrer

 (Foto: Ragnar Våga Pedersen)
(Foto: Ragnar Våga Pedersen)

Når det gjelder selve sammensetningen av melka, er det fett, protein, laktose og vann som er hovedingrediensene. Sånn sett er innholdet omtrent det samme i konvensjonell og økologisk melk.

Det som skiller disse to melketypene fra hverandre er hva slags fett som finnes i melka.

- Fett består av fettsyrer, og det som går igjen er at det er høyere innhold av såkalte omega-3-syrer i økologisk melk. 

- Innholdet av flerumettede fettsyrer i melk er generelt lavt i melk, og samlet innhold er relativt likt i økologisk og konvensjonell melk.

- Men innholdet av de som blir regnet som særlig gunstige er høyere i økologisk melk. Dette viser både norske og utenlandske studier, sier Steinshamn.

Det er fôrrasjonen som er årsaken til dette, og mer grovfôr gir denne effekten og spesielt rødkløver gir en slik effekt.

Det er tre grupper fettsyrer – mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Høy andel av mettede fettsyrer regnes som mer ugunstig, og det er en høyere andel av dette i økologisk enn i konvensjonell melk. Sistnevnte har en høyere andel enumettet fett, viser en norsk studie.

Noen enumettede fettsyrer har en nøytral verdi sett i forhold til helse, mens andre har gunstige og atter andre ugunstige.

Mer planteøstrogen - usikker effekt

- I den økologiske melka har man funnet en mye høyere andel planteøstrogen, som også skyldes rødkløver. Planteøstrogen har en kjemisk oppbygning som ligner menneskelig østrogen, men man er usikker på den helsemessige effekten.

- Det man vet er at det er mye planteøstrogen i soya, som brukes mye i kosten i asiatiske land, og her er det liten forekomst av beinskjørhet og enkelte kreftformer, sier Steinshamn.

Han vil imidlertid ikke mene noe om hvilken melk som er best å drikke ut i fra et helsemessige aspekt.