Etter en våt høst og en kald vinter er det fantastisk å få oppleve våren og sommeren når alt våkner til liv og “strøymer på meg så eg knapt kan anda”, som A. O. Vinje skrev.

På vei gjennom en skog eller en park kan man oppleve blomsterprakten, fuglenes vakre sang og ikke minst de store løvtrærne med sine mektige kroner som fanger morgensolens stråler.

Alt liv på jorden avhenger av de grønne bladenes evne til å gjøre solskinn om til sukker, og ikke bare det. Utover dette, har vi mennesker har også gjort oss avhengig av verdens fantastiske planter på mange flere måter:

1. Planter er mat

Det meste av maten vår kommer fra planter. Frukt er plantenes forplantningsorganer. Sjokolade ekstraheres fra frukten til det tropiske kakaotreet.

Frukt fra gress, som vi kaller korn, blir malt til mel eller brukt til matolje. Grønnsaker er røtter, blader eller stilker fra planter. Krydder og urter vi bruker til å sette smak på maten vår er ofte blomster, stilker eller blader. Kanel er «huden», eller barken på et tre.

Lønnesirup er sevjen, eller «blodet», fra lønnetreet. Mange slags matvarer, som iskrem, får sin myke og behagelige konsistens fra alginat, et geléaktig sukkerholdig stoff som høstes fra tareskoger i havet. Kjøtt kommer også indirekte fra planter, for alle dyr er til syvende og sist avhengige av planter som mat.

2. Planter er drikkevarer

Frukt blir brukt til å lage alle slags drikkevarer. Kaffe lages av gjærede, ristede frukter av en tropisk busk, og te er tørkede, noen ganger fermenterte blader av trær.

Grønnsaker brukes til gulrot- og tomatbaserte drikker, og soyamelk er flott for dem som er allergiske mot laktosen i kumelk. Øl er byggkorn og humleblomster som er gjær-fermenterte, og vin blir laget av frukt som druer og plommer.

Brus kan inneholde planteekstrakter som koffein eller kolanøtt.

3. Planter er klær

Bomull og lin er naturlige fibre som enten kommer fra frøene til bomullsplanten eller fra ledningsvevet eller «skjelettet» til linplanten. «Syntetiske» fibre, som nylon og polyester, blir spunnet av rester fra fossile planter.

4. Planter er drivstoff

Fossilt brennstoff, som gir oss bensin til bilene og flyene våre, og olje til smøring av maskiner, kommer fra rester av planter som vokste på dinosaurusenes tid.

Naturgass kommer også fra fossile planter og mineraler. Ved er viktig for matlaging og varme i mange land i verden, og planter blir også gjæret for å lage alkoholbasert brennstoff.

5. Planter er byggevarer

For å kunne stå oppreist og for å beskytte seg mot vær og vind, og sykdommer i form av bakterier, sopp og virus, har plantene sterke vegger rundt cellene. Fibrene i celleveggene er svært viktige for oss mennesker.

Papir, fibre og bygningsmaterialer stammer alle fra cellevegger, og det er knyttet store økonomiske interesser til produkter høstet fra for eksempel trær.

6. Planter er medisiner

Planter produserer over 100 000 kjemiske forbindelser, blant annet for å skremme vekk fiender eller for å tiltrekke seg oppmerksomhet fra pollinerende insekter. Vi bruker disse sekundærmetabolittene til parfyme, smaksstoffer i mat, fargestoffer og medisiner.

Dette er kjemiske stoffer som hverken menneske- eller dyreceller kan produsere. Aspirin kommer fra piletrær (de bruker dem til å lege sår), og digitonin til hjertepasienter kommer fra revebjelle. Taxol og vinculin, stoffer som brukes til å behandle kreft, kommer fra henholdsvis barlind og gravmyrt.

De fleste av medisinene våre kom først fra planter, og det er sannsynligvis mange flere stoffer vi ennå ikke har funnet ut hvordan vi skal bruke. Blant annet derfor er det livsviktig for oss å ta vare på det biologiske mangfoldet på jorden.

….dessuten er planter imponerende små fabrikker, som bruker smarte løsninger vi kan lære av:

7. Planter går på solenergi

Fotosyntesen i bladene omdanner vann og næringsstoffer fra jorden og     karbondioksid fra luften til oksygen som vi kan puste og energirike sukkermolekyler som vi kan spise.

Røtter, stamme, blader og blomster, nøtter og frukter er råstoffet til øl og vin, juice, kaffe og kaker, bomullsplagg og ytterpanelet til hytta.

8. Planter kan selvforsvar og fører krig

Fra rosens torner og neslens giftige brennhår, stinkende hvitløk som suges inn i huden din og gir deg dårlig ånde, løk som blinder sine fiender med tårer, til eplesteiner fulle av cyanid.

Planter slåss aggressivt med hverandre om sollys og bosted. Angrep og forsvar er som kjemisk krigføring, som et våpenkappløp mellom plantene og deres fiender, og har sannsynligvis spilt en viktig rolle i utviklingen av nye arter.

9. Planter har fargesyn

Akkurat som mennesker ser planter regnbuens farger. Biologiske antenner, såkalte hormonreseptorer, overvåker signaler både inne i og utenfor planten. Ved hjelp av disse sansene ser planten lyset om dagen, og føler kulden om natten.

Populært kan man si at plantene beskytter seg ved å ta på seg solkrem om dagen og pyjamas om kvelden.

Grantrærne, for eksempel, føler når barkbillene gnager ganger mellom barken og veden, de kjenner når vinden blåser, de vet hvor høye nabotrærne er og hvor nær innpå de står, og de registrerer når nettene blir lange og kulda setter inn - noe som er særdeles viktig i våre områder med frysetemperaturer i store deler av året.

De kan lukte fare - advarsler sendt ut fra andre trær via gasser fra barnålene - og de har til og med gener som fungerer som menneskets immunforsvar, ved at de setter i gang forsvaret mot bakterier og sopp når treet merker at det er blitt infisert.

10. Planter er opphav til idéer

Planter har funnet opp smarte ting i millioner av år, og ofte inspirerer de oss til innovasjon. Borrelåsen for eksempel, ble oppfunnet etter at en turgåer hadde fått sokkene sine dekket av klebrige frø.

Frøene er dekket av mikroskopiske kroker som de bruker til å henge seg på forbipasserende dyr.

–

Kanskje ikke rart da at vi lar oss begeistre når våre venner plantene endelig blomstrer opp etter en lang vinter.