Kvinner har en positiv effekt på styrets kvalitative oppgaver. Men bare om de har annen type kompetanse, erfaring og verdier enn mennene, påviser BI-professor Morten Huse i ny studie.
Kvinneandelen i styrene i de norske allmennaksjeselskapene (ASA) er nå tett opp under 40 prosent. Utviklingen fikk fart på seg etter at loven om minimum 40 prosent av hvert kjønn i ASA-styrene ble iverksatt.
Verden ser igjen til Norge, og kvinnenes inntog i styrerommene. Spørsmålet er ikke lenger om det er bra med flere kvinner i styrerommene.
- Spørsmålet nå er hvordan kvinner i styrene kan bidra til økt verdiskaping, fremholder professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI. Han er en av Norges fremste eksperter på styrearbeid.
Huse har gjennom forskningsprosjektet Det verdiskapende styret ved BI intervjuet 2 350 styreledere, toppledere og styremedlemmer i mer enn 1200 norske bedrifter i tidsrommet 2005/2006.
Her har han blant annet fått svar på hva kvinner bidrar med i norske styrerom.
Resultatene blir presentert i boken Women on corporate boards: Research and Practice, som blir utgitt på det anerkjente forlaget Edvard Elgar i 2008.
Må være forskjellige
Det er ifølge Huse ikke nok å være kvinne for å gjøre en forskjell i styrerommet.
Ikke så rent få av våre nye styrekvinner er rekruttert gjennom de profesjonelle nettverkene til de erfarne mannlige styregrossistene. Og da er de ikke nødvendigvis veldig forskjellig fra sine mannlige styrekolleger.
- Kvinner blir lagt merke til, og får anerkjennelse for sitt bidrag i styrearbeidet om har en annen type utdannelse, erfaring og verdier enn mennene i styret, fremholder Morten Huse.
Kvinnene må tørre å være seg selv, og ikke forsøke å etterligne mennene i styrerommet. For det er annerledesheten i bakgrunn og arbeidsstil som bidrar til mer kreativitet i styrene, viser BI-studien.
- Men det hjelper ikke med mer mangfold og kompetanse i styrerommet hvis den ikke tas i bruk, understreker Huse. God styreledelse og styrestruktur er avgjørende for å oppnå økt effektivitet og verdiskaping.
Kvinner bedre på det kvalitative
Flere kvinner i styrene gir positiv effekt på styrets kvalitative oppgaver, viser studien. Eksempler på sentrale kvalitative oppgaver er strategiprosesser og arbeid med spørsmål om bedriftens samfunnsansvar.
Huse testet også en hypotese om at kvinner i styrene hadde en negativ effekt på arbeidet med kvantitative styreoppgaver som økonomisk og driftsmessig kontroll, uten å få belegg for det.
Det betyr at kvinner kan bidra til bedre strategier og håndtering av samfunnsansvar uten at det går på bekostning av styrets kontrolloppgaver.
Morten Huse finner også at kvinner forbereder seg bedre til styremøtene enn en del av sine mannlige styrekolleger. Han finner også at styrer med flere kvinner blir mer opptatt av å forbedre styrets måter å arbeide på.
Referanse:
Annonse
Huse Morten (2008): Women directors and the “black box” of borad behavior. Artikkelen vil bli publisert i boken Women on corporate boards: Research and Practice, Edvard Elgar, med Vinnicombe, Singh, Burke, Bilimoria og Huse som forfattere.