Avkler kvinnesuksess i styrerommene

Det er blitt flere kvinnelige enn mannlige styregrossister i styrene i allmennaksjeselskapene. Det kan skyldes mangel på kvalifiserte kvinner, ifølge studie fra BI.

Publisert

Eierne av norske allmennaksjeselskaper (ASA) har fylt opp styrerommene med minimum 40 prosent av hvert kjønn i sine bedriftsstyrer etter at kvoteringsreglen ble lovfestet.

I praksis har det skjedd ved at en rekke mannlige styremedlemmer ble byttet ut med kvinnelige styremedlemmer for å oppfylle kvotekravet.

De kjønnskvoterte styrene fremstilles som en internasjonal suksesshistorie, - både for likestilling, demokrati og selskapenes lønnsomhet og verdiskaping.

Hvor vellykket er egentlig det norske styreeksperimentet?

Hvorfor så få kvinner?

Professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å finne ut hvorfor det var så få kvinner i ASA-styrene før vi fikk loven om kjønnskvoterte styrer.

Han tar utgangspunkt i to alternative forklaringer på kvinnemangelen, og ser på utviklingen fra 2002 til 2009 for å se hvilken av de to forklaringene som passer best inn i bildet.

Menn og kvinner har like gode kvalifikasjoner for styreverv. Det var rekrutteringsrutinene som sviktet slik at kvinner ikke kom i posisjon til styreverv. Kort sagt: Svikt i rekrutteringsrutinene.

Den alternative forklaringen antar at kjønnsubalansen var et uttrykk for at flere menn enn kvinner hadde skaffet seg de kvalifikasjoner for styreverv. Kort sagt: Ulike kvalifikasjoner.

Hva har skjedd i styrene?

Langli ser på hva som har skjedd fra 2002 til 2009 på flere ulike områder:

  • Styrets størrelse
  • Bruken av ASA og AS som selskapsform
  • Har kvinneandelen i ASA-styrene gått mot 50 prosent
  • Smitteeffekter (om kvinneandelen har økt i AS-styrene)
  • Langsiktige økonomiske effektene
  • Hva har skjedd med styregrossistene i ASA-styrene
  • Endringer i styremedlemmenes kvalifikasjoner

BI-forskeren bruker utviklingen på disse «måleparametrene» for å vurdere de to alternative forklaringene på kjønnsubalansen.

Resultatene av studien er publisert i en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Praktisk økonomi og finans.

Utviklingen for flere av måleparametrene er konsistente med begge forklaringene.

Langli identifiserer imidlertid særlig tre ulike effekter som best kan forstås med at menn og kvinner har ulike kvalifikasjoner.

Flest kvinnelige styregrossister

I 2001 var det 19 menn og 0 kvinner som hadde 4 eller flere styreverv i ASA-ene. Sju år senere, i 2008, er bildet vesentlig annerledes. Det er fortsatt 19 personer som har 4 eller flere styreverv i ASA’ene, men blant disse finner vi nå 6 menn og 13 kvinner.

Blant de tre personene som i 2008 hadde flest styreverv i ASA-styrene, med 7, 8, eller 9 styreverv, finner vi kun kvinner.

– Endringen fra 2001 er stor. Den gang hadde de største mannlige styregrossistene «kun» 6 styreverv, og det var to slike mannlige styregrossister. Samtidig var det flere ASA-er i 2001 enn i 2008. Desto flere ASA-er, jo bedre er mulighetene for å bli styregrossist, kommenterer Langli.

Dersom det var svikt i rekrutteringsrutiner som var årsak til kvinnemangelen i styrene, skulle vi ha forventet at andelen kvinnelige styregrossister ville ha ligget rundt 50 prosent.

Med hjelp av loven skulle nemlig næringslivet hatt tilstrekkelig tid til å finne frem til alle de kvalifiserte kvinnene.

– Hvis derimot ubalansen skyldtes mangel på kvalifiserte kvinner, vil de som er best kvalifisert, være så etterspurte at de blir sittende i mange styrer og dermed vil vi få flere kvinnelige enn mannlige styregrossister, fremholder John Christian Langli.

Stabilisering på 40 prosent

Dersom menn og kvinner var like godt kvalifisert for styreverv, skulle vi ifølge BI-professoren kunne ha forventet at kvinneandelen i ASA-styrene ville gått mot 50 %.

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

– Kvinneandelen ville reflektert at halvparten av de best kvalifiserte, er kvinner, sier Langli.

I praksis har kvinneandelen i ASA-styrene stabilisert seg rundt de lovpålagte 40 prosent.

Dårligere økonomisk utvikling

Hvis kvinner og menn har de samme kvalifikasjonene, burde selskapene som foretok de største utskiftningene på sikt ha minst like høy verdiskapning som selskapene som kunne beholde sitt styre mer eller mindre uforandret.

Det har ikke slått til.

Forskerne Kenneth R. Ahern og Amy K. Dittmar ved University of Michigan har gjennomført en studie som viser at de børsnoterte selskapene som måtte foreta de største utskiftningene i styret pga. kvoteringsregelen, har hatt en dårligere langsiktig økonomisk utvikling enn de børsnoterte selskaper som ble lite berørt av regelen.

Professor John Christian Langli ved BI utfordrer suksesshistorien om kjønnskvoterte styrer.
Professor John Christian Langli ved BI utfordrer suksesshistorien om kjønnskvoterte styrer.

– Før man innfører en kvoteringsregel i styrene for store AS-er, bør man derfor undersøke hvordan effektene har vært på samfunnsnivå, bedriftsnivå og individnivå med forskjellige metoder og fra forskjellige innfallsvinkler, mener Langli.

De ansvarlige statsråder viser til studier som vil ha det til at kvoteringsregelen har bedret bedriftens lønnsomhet.

BI-professoren har gransket de aktuelle studiene.

– Ingen av studiene ser på årsakssammenhenger, - de måler kun samvariasjon, sier han, og peker på flere metodiske svakheter i undersøkelsene.

Referanse:

John Christian Langli (2011): Kjønnskvoterte styrer. Om virkninger av kravet til likestilling i styrene til allmennaksjeselskapene. Praktisk Økonomi og Finans nr. 4, 2011.