Skandaler i næringslivet, enten det er snakk om internasjonale Enron eller vårt hjemlige Finance Credit, har blant annet ført til at det er utviklet både nasjonale og internasjonale retningslinjer og anbefalinger for selskapsstyring.

Disse retningslinjene tar sikte på å skape økt tillit mellom selskapene og deres interessenter.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) utviklet norske anbefalinger, som ble gjort gjeldende fra 2003. Her anbefales det blant annet at styret bør gjennomføre en årlig evaluering av kompetanse og sitt arbeid.

Studie av norske børsstyrer

Førstelektor Janicke L. Rasmussen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en doktorgradsstudie ved Cass Business School innenfor området corporate governance.

Hun har undersøkt hvordan styreevalueringer gjøres i ni store norske børsnoterte aksjeselskaper.

Styreevaluering kan brukes som et verktøy til å kvalitetssikre styrearbeidet og bidra til å klargjøre styrets og styremedlemmenes ansvar. Styreevalueringer kan også bidra til å øke styrets effektivitet, fremholder styreforskeren.

De undersøkte børsselskapene følger anbefalingene, og gjennomfører årlige styreevalueringer. Dessverre ser det ikke ut til at de bruker evalueringene som et verktøy til å høyne kvaliteten på styrearbeidet.

– Styreevalueringene bidrar i liten grad til økt effektivitet i styrearbeidet slik de gjennomføres i dag, konkluderer hun.

Ifølge Rasmussen gjennomfører styrene i de undersøkte børsselskapene evalueringer fordi det forventes at de skal gjøre det. Og så kan de krysse av for at anbefalingen er fulgt opp. Men det resulterer altså i liten grad til forbedret praksis.

Uten mål og mening

De undersøkte børsselskapene er opptatt av at styreevalueringen skal gjøres unna raskest og enklest mulig.

Det blir i liten grad satt opp mål og forventninger for styrets og styremedlemmenes arbeid. Da blir det heller ikke mulig å sammenligne det faktiske styrearbeidet med identifiserte mål.

– Dermed blir det heller ikke mulig å vurdere om styret og styremedlemmene utfører styrearbeidet mest mulig effektivt, fremholder Rasmussen.

Hun mener at en av grunnene til at det står så dårlig til i norske styrerom, er at vi vet for lite om styreevalueringer. Selve konseptet er relativt nytt, og det finnes lite kunnskap om hvordan styreevalueringer skal gjennomføres i praksis.

Som et svar på dette, har styreforskeren utviklet en modell for hvordan styreevalueringer kan gjennomføres. Modellen gir konkrete forslag og anbefalinger om hva som må til for for at evalueringen skal bli mer enn en pliktøvelse.

Her er noen av Rasmussens anbefalinger:

• Målene for styreevaluering må relateres til organisasjonens overordnede mål og resultater.
   
• Styreevaluering bør knyttets til styrets startegiarbeid og inneholde konkrete mål for hva som kreves av styret og styrets medlemmer.
   
• Målene for styreevaluering må ta høyde for alle elementer ved styrearbeidet; styrets sammensetting, oppgaver, arbeidsprosesser og struktur.
   
• Det bør utarbeides individuelle rollebeskrivelser for hvert av styremedlemmene for å øke forståelesen om hva som forventes av den enkelte. Dette blir også et rammeverk for vurdering av innsatsen til de enkelte styremedlemmer.
   
• Dersom det avdekkes gap mellom de mål som er satt opp og faktiske prestasjoner, må det utvikles en oppfølgingsplan som fyller igjen gapet.
   
• Nye og eksisterende styremedlemmer må få opplæring som sikrer den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgavene i styret. Dette gjelder både kunnskap om virksomheten, men også generell kunnskap som er relevant for styrearbeidet.

Referanse:

Rasmussen, Janicke L (2010): Corporate Governance in Norway; the development of a board evaluation model with special emphasis on large listed companies, doktorgradavhandling, Cass Business School i London.