Skoler og utdanningsinstitusjoner måles og evalueres i stor stil. Dette skjer naturligvis med de aller beste hensikter:

Vi ønsker å forsikre oss om at vi har en kvalitetsskole. Vi ønsker oss elever som lærer mest mulig. Vi ønsker å sikre oss at investeringene i skole og utdanning utnyttes best mulig.

Men det er ikke enkelt å måle effekter av læring.

Derfor måler vi alt vi klarer å få inn i måleskjemaer: vi kartlegger karakterer i skolene, vi måler om studentene kommer i mål med studiene sine (gjennomstrømning), vi spør om studentene er fornøyde, og vi har utviklet systemer som skal sikre kvaliteten ved utdanningsinstitusjonene - for å nevne noen eksempler.

Evaluering under lupen

Christopher Wales har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI gjennomført en studie av skoleevaluering ved fire utdanningsinstitusjoner, to i Norge og to i England.

Wales valgte seg institusjoner som utdanner skoleledere, det vil si rektorer og andre ledere, som sitt forskningsfelt.

De fire utvalgte utdanningssituasjonene opplevde alle å få tredd ned over seg krav om ulike typer målinger og evalueringer. Spesielt for de fire institusjonene er at de som skal gjennomføre evalueringene, er selv fagpersoner med god kunnskap om evalueringer og målinger.

Wales har gjennomført en kvalitativ studie av hvordan påleggene ovenfra ble fulgt opp lokalt ved de fire institusjonene.

Felles for alle som gjennomfører målinger og evalueringer ved de fire institusjonene, er at de i liten grad opplever å få tilbakemeldinger etter at de hadde levert fra seg sine målinger og rapporter.

– De opplever at de får lite tilbakemeldinger om målingene, fremholder Wales.

Intervjupersonene opplevde samtidig kvalitetssikringssystemene som unødig byråkratiske og firkantet.

Lojal underkastelse

Wales påviser to ulike hovedtilnærminger til hvordan pålagte evalueringer ble gjennomført lokalt.

Stadig nye krav om evalueringer og målinger uten tilbakemeldinger har enkelte steder ført til en tilstand av evalueringstretthet. Kravene er kommet i tillegg til alle de andre oppgavene som skal løses.

Da er det kanskje ikke så rart at den ene hovedtilnærmingen til evaluering, var å gjøre som de ble bedt om, og ellers ikke tenke så mye over hva de kan få ut evalueringene. Denne gruppen av fagpersoner så liten eller ingen mulighet til å kunne påvirke systemet.

– Mange koblet seg litt fra de sentrale prosessene, konstaterer utdanningsforskeren. De fortsatte å gjøre sine egne vurderinger av kvaliteten på egen undervisning.

– Alle fikk gode tilbakemeldinger fra studentene sine, og tilbudene ble sett som vellykkede, sier Wales.

Endring nedenfra

Wales identifiserte også en annen gruppe av medarbeidere.

I stedet for å koble seg ut, begynte de å diskutere hva de kunne gjøre for å forbedre evalueringsarbeidet og påvirke systemet oppover. Disse jobbet bredt i organisasjonen.

De utviklet et felles, skapende miljø, og delte hverandres erfaringer fra evalueringsarbeidet.

– Denne gruppen fikk også en viss grad av gehør oppover i systemer, sier Wales.

Look to Norway

Christopher Wales fant at skolelederutdanningen er organisert på forskjellige måter i Norge og England. Dette gir også ulike tilnærminger til evaluering.

I England er programmene i utdanningsledelse i stor grad sentraliserte. De undersøkte norske programmene er utviklet som et samarbeid mellom en kommune som bestiller og utdanningsinstitusjonen som leverer programmet.

Denne tettere koblingen mellom utdanningsinstitusjonen og kommunen fører ifølge Wales til en mer praktisk tilnærming til evaluering.

– Det ble utviklet en felles forståelse for kvalitet, ønskede resultater og mulige kortvarige og langvarige effekter av utdanningsprogrammet, hevder Christopher Wales.

Forskeren understreker at han synes det er viktig å innhente kvantitative data om studentgjennomstrømning, studentenes kvalitet og bruk av penger.

– Men vi er for mye opptatt av kvalitetssikring og for lite opptatt av evaluere for å få en bedre skole. Målingene gir ikke nødvendigvis bedre utdanning slik de gjennomføres i dag. Kvantitative data må suppleres med det profesjonelle faglige blikket til de som gjennomfører undervisningen, anbefaler Christopher Wales.

Referanse:

Christopher Wales disputerte 26.mai 2011 for doktorgraden med avhandlingen “Demands, designs and decisions about evaluation. On the evaluation of postgraduate programmes for school leadership development in Norway and England”.