Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ingen ønsker å bli svarteper, den som har skylden for det som gikk galt. Slik er det også i offentlig sektor. Professor Tobias Bach sier at den demokratiske kontrollen forsvinner hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere.
Ingen ønsker å bli svarteper, den som har skylden for det som gikk galt. Slik er det også i offentlig sektor. Professor Tobias Bach sier at den demokratiske kontrollen forsvinner hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere.

Slik unngår ledere å få skylden for kriser

Det kan bli vanskeligere å stille politikere til ansvar ved skandaler når offentlig sektor blir stadig mer kompleks.

Publisert

I det enkle kortspillet er taperen den som sitter igjen med kortet som kalles svarteper. Et lignende spill foregår også i offentlig forvaltning, særlig ved kriser.

Hvordan unngår en politiker å få skylden når ting går galt? Forskere bruker teorien blame avoidance for å beskrive hva politikere og andre høytstående beslutningstakere gjør når de opplever en politisk krise på sitt ansvarsområde.

Ved en krise vil gjerne en leder først forsøke å tone ned at det er en krise. Så vil lederen forsøke å legge ansvaret over på noen andre, gjerne den som hadde posisjonen før, eller andre underliggende etater. Alt dette før vedkommende til slutt kan se seg tvunget til å innrømme både krise og ansvar.

Dette handlingsmønsteret kan ses i mange situasjoner når det oppstår en krise. Noen blir forsøkt stilt til ansvar for noe som ikke fungerer slik det skal.

Men, går det an å tenke seg at politikere på forhånd kan organisere en offentlig tjeneste – slik at man i fremtiden unngår skyld om det skulle oppstå en krise?

Vanskelig å holde noen ansvarlig

Professor Tobias Bach forsker på organisering av offentlig sektor og politisk kontroll av offentlige organisasjoner. Han forteller at blame avoidance-teori også ser på grep politikere og andre beslutningstakere kan gjøre i forkant. Hvordan unngå å få skyld ved eventuelle fremtidige kriser?

– Vår forskning viser at organisering av en offentlig tjeneste kan utformes på en måte som gjør det vanskeligere å stille politikere til ansvar. Hvis det for eksempel er mange ulike aktører involvert i å levere en tjeneste, vil det ta lenger tid før en politiker eventuelt blir stilt til veggs viser forskningen. Muligheten for helt å slippe skyld blir også større, hevder Bach, som er ansatt ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Sammen med Kai Wegrich har han skrevet en forskningsartikkel der de ser de på jernbanesektoren i Tyskland. Ifølge Bach har denne mange likhetstrekk med den norske, med økende grad av kompleksitet og mange ulike aktører.

– Jo flere aktører man får, jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar, sier Bach.
– Jo flere aktører man får, jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar, sier Bach.

Hvem er aktøren?

En aktør er en person, gruppe eller institusjon som spiller en aktiv rolle, ofte på et bestemt område.

Ifølge Store norske leksikon har ordet opphav fra latin og betyr "handlende person".

– I Norge er Bane NOR ansvarlig for infrastruktur, VY, Go Ahead og SJ er ansvarlig for drift av togforbindelsene, vi har et tilsyn som skal passe på sikkerheten, i tillegg til et direktorat og et departement. Jo flere aktører man har, jo vanskeligere blir det å identifisere hvem det er som har ansvar hvis det oppstår en krise, sier han.

Dette er ikke unikt for jernbanesektoren. Det gjelder alle sektorer med mange aktører. Bach understreker at det delvis skyldes at ting henger sammen og at de ulike aktørene er avhengig av hverandre.

– Det er rett og slett vanskelig å finne ut hvor mye ulike aktører har bidratt, eller ikke bidratt, til en krise, og derfor blir det vanskelig å holde noen ansvarlig.

Tobias Bach, professor ved Institutt for statsvitenskap.
Tobias Bach, professor ved Institutt for statsvitenskap.

Et demokratisk problem?

En annen måte å forhindre å bli sittende med svarteper ved en krise er å delegere oppgaver. Bach har spesielt forsket på forholdet mellom departement og direktorat.

– Å delegere til en underliggende etat kan også fungere som en god lynavleder for politikere. Ved for eksempel en situasjon der en person eller klient ikke har fått den tjenesten man har krav på vil det i første omgang være de operative som får skylden. Det kan fungere som en lynavleder og en enkel syndebukk for toppolitikere.

– Hvis det er vanskelig å stille noen til ansvar, kan det være et demokratisk problem?

– I et demokrati er det viktig med kontroll over forvaltningen. At politikerne til syvende og sist kan stilles til ansvar. Hvis det ikke er mulig å ansvarliggjøre politikere så forsvinner den demokratiske kontrollen.

Bach vedgår at blame avoidance-teori er en ganske kynisk metode for analyse, som bør brukes sammen med andre teorier for å forklare hvordan en statlig oppgave er organisert.

– Det finnes mange gode grunner til å omorganisere og delegere. Men det er klart at en tydelig arbeidsdeling mellom for eksempel et departement og direktorat er veldig viktig hvis man skal utøve god ledelse. Derimot kan en uklar arbeidsdeling mellom direktorat og departement være veldig nyttig for politikere som skal håndtere politiske betente spørsmål, sier Tobias Bach.

Referanse:

Tobias Bach og Kai Wegrich: The politics of blame avoidance in complex delegation structures: the public transport crisis in Berlin, European Political Science Review, 2019. doi:10.1017/S1755773919000213 Sammendrag