Det skrives mye om aksjeselskapene som er notert på Oslo Børs, mens selskapene som ikke er på børsen vies langt mindre oppmerksomhet. Det gjelder ikke bare i media, men også i forskning og undervisning.

Faktisk finner vi så mye som 99,9 prosent av norske aksjeselskaper utenfor børsen.

Professor Øyvind Bøhren ved Handelshøyskolen BI har analysert samtlige aktive aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i Norge, til sammen nærmere 100 000 selskaper.

Finansprofessoren selv fikk seg en stor overraskelse i arbeidet med å kartlegge selskapsjungelen i norsk næringsliv. Det er det blitt bok av. 

Øyvind Bøhren utgir nå den første norske læreboken i eierstyring (Corporate Governance), som handler om forholdet mellom eierne, styret og ledelsen i aksjeselskaper.

AS Familien

Professor Bøhren er den første til å kartlegge familierelasjonene i norsk næringsliv. BI-professoren definerer et familieselskap som et selskap der over halvparten av aksjene eies av personer som er gift med hverandre, eller er i nær slekt.

– Familieselskapene utgjør rundt to tredjedeler av alle norske aksjeselskaper (AS) og allmennakseselskaper (ASA).De står for en tredjedel av sysselsettingen og en fentedel av omsetningen og eiendelene, oppsummerer Bøhren.

Den dominerende eierfamilie eier mer enn tredjedel av aksjene i mer enn åtte av ti aksjeselskaper.

Nesten halvparten av alle norske aksjeselskaper eies fullt ut av en enkelt familie.

Nærmere sju av ti norske aksjeselskaper er familieselskaper der familien kontrollerer mer enn to tredjedeler av aksjene.

Mange av familieselskapene er ikke overraskende små. Men vi finner også flere av Norges største virksomheter i jungelen av familieselskaper.

Familieselskaper er annerledes

Det spesielle med familieselskaper i forhold til andre typer aksjeselskaper er at eierskap, styret og ledelsen i virksomheten er tett sammenvevet.

Bøhrens studie av familieselskapene viser at aksjene i et familieselskap sjelden er fordelt på mer enn tre familiemedlemmer.

Eierne i familieselskapene deltar også i stor utstrekning i styret og ledelsen.

– Det bidrar til at det er ubetydelige interessekonflikter mellom eiere og ledelsen slik vi finner i andre typer selskaper, fremholder Øyvind Bøhren.

Den tilsynelatende idyllen i familieselskapene kan også ha sin bakside. Stabilitet i eierskap, styre og ledelse kan føre til innavl i styret og ledelsen, fastslåst eierstruktur, svak tilgang til ny egenkapital og en størrelse på selskapet som ikke er optimal.

– Familieselskaper ser ut til å ta mindre risiko enn andre selskaper , avslutter Bøhren. Han finner likevel at familieselskapene under ett ikke har dårligere lønnsomhet enn andre selskaper. 

Referanse:

Bøhren, Øyvind (2011): Eierene, styret og ledelsen. Corporate Governance i Norge. Fagbokforlaget.