Nesten halvparten av topplederne i Norges 100 største bedrifter har en økonomisk-administrativ hovedutdanning. Det viser en fersk studie blant norske toppledere.
Ser man kun på siviløkonomene blant topplederne er det 12 siviløkonomer fra NHH mot 6 fra Handelshøyskolen BI. Men siviløkonomen utfordres av andre typer utdanninger fra handelshøyskolene (Master of Science-grader, Master of Business Administration (MBA), Executive MBA, Sivilmarkedsfører med flere).
Forskerne skriver at tallene viser at NHH og BI nå framstår som mer likeverdige aktører når det gjelder utdanning av toppledere, etter at NHH i en lang periode hatt en suveren posisjon.
BI kommer også best ut når man teller opp hvor mange som har vært innom NHH eller BI på en eller annen måte, enten for å ta sin hovedutdanning eller for å ta en tilleggsutdanning.
Av de 67 topplederne i forskernes utvalg, hadde 22 en eller annen eksamen fra Handelshøyskolen BI og 16 av dem en eller annen eksamen fra NHH.
Det betyr at i 2009 har hver tredje toppleder(32,8 prosent) vært innom BI, mens hver fjerde (23,9 prosent) har vært innom NHH.
Den typiske norske topplederen i store deler av det 20. århundre var sivilingeniør fra Norges Tekniske Høgskole (NTH, nå en del av NTNU) eller fra utlandet.
Han, for det var typisk en han, ble foretrukket som toppleder på grunn av sine tekniske kvalifikasjoner, og garantien for kvalifikasjonene lå i prefikset sivil-.
Da siviløkonomene på 1970-tallet begynte å puste sivilingeniørene i nakken i direksjonsrommene, var det den faglige dyktigheten innen økonomisk-administrative fag som gav dem autoritet, og igjen var prefikset sivil- et symbol på eksklusiv kvalitet.
Frem til 1980-tallet ble sivilutdanningen gitt av monopolinstitusjoner, NTH og Norges Handelshøgskole i Bergen (NHH). Opptakskravene var strenge, og relativt få søkere ble akseptert.
Det ellers så egalitære norske samfunnet fikk dermed en elitistisk rekrutteringsvei til lederposisjoner med visse paralleller til Frankrike.
Den klare dominansen av ledere med utdanningsbakgrunn som sivilingeniører og siviløkonomer har ført til at vi i Norge har en relativt homogen lederkompetanse blant norske næringslivsledere.
Hvordan ser så utdanningsbildet for norske toppledere ut i 2009?
Professor Rolv Petter Amdam og førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie av utdanningsbakgrunnen til topplederne i Norges 100 største bedrifter i 2009.
Forskerne har sett på utviklingen i utdanningsbakgrunn over tid, og har innhentet sammenlignbare data helt tilbake til 1936.
Maktskifte på toppen
Professor Rolv Peter Amdam, Handelshøyskolen BI.
Både i 1936, i 1967 og i 1977 var rundt halvparten av topplederne i de største norske bedriftene sivilingeniører.
– Innenfor en tysk tradisjon hvor faglig kunnskap gav autoritet for ledelse, fremstod sivilingeniørens kunnskap som best egnet i topplederrollen i et industrielt samfunn hvor utvikling av mer og bedre produksjon var den sentrale oppgaven, fremholder Amdam og Kvålshaugen.
Siviløkonomenes fremmarsj var sterk fra midten av 1970-tallet da industriens gullalder var over. Tjenesteytende næringer utgjorde nå en dominerende del av økonomien, og innen disse ble siviløkonomenes faglige kunnskap ansett som velegnet for å inneha lederposisjoner.
Også innen industrien ble siviløkonomenes faglige kunnskap ansett som mer og mer egnet for lederskap.
Utfordringene var nå ikke bare knyttet til produksjonsspørsmål, som sivilingeniørene var så gode på, men også til markedsføring, administrasjon og ikke minst til finansielle operasjoner ettersom flere og flere bedrifter gjennom 1980-tallet ble børsnotert og/eller delaktige i oppkjøps- og fusjonsprosesser.
Denne kombinasjonen av økt behov for siviløkonomens faglige kunnskaper og stor tro på den generelle leder representerte en kraft som gjorde siviløkonomen til den typiske norske topplederen på 1980-tallet.
Annonse
I løpet av 1980-tallet ble det dermed flere siviløkonomer enn sivilingeniører blant lederne av de største norske industribedriftene.
Forskerne har i sin studie av toppledernes utdanningsbakgrunn i 2009 tatt utgangspunkt i tidsskriftet Kapitals oversikt over Norges største bedrifter.
Blant de 100 lederne var det 14 utenlandske ledere som ikke er inkludert i undersøkelsen.
Av de gjenværende 86 lederne har forskerne fått inn tiltrekkelig gode data for 67 toppledere.
Nesten halvparten av topplederne (49,3 prosent) har i 2009 en økonomisk-administrativ hovedutdanning, mens en snau fjerdedel (24 prosent) har en teknisk hovedutdanning.
Økonomene har festet grepet ytterligere siden 1991 da 44 prosent av topplederne hadde en økonomisk-administrativ bakgrunn.
For ingeniørene varte gullalderen frem til slutten av 1970-tallet. I 1977 hadde over halvparten (51,3 prosent) av næringslivstoppene en teknisk hovedutdanning. Denne andelen falt i 1984 ned til 35,4 prosent. Fallet fortsatt i 1991 til 34,3 prosent for å havne helt ned på 24 prosent i 2009.
Blant de andre utdanningstypene finner vi i 2009 jurister (7,5 prosent), landbrukshøyskoleutdannelse (6,0 prosent), krigsskolen (1,5 prosent) og gymnas/videregående skole (1,5 prosent). Annen type utdannelse utgjør 10,4 prosent.
Også siviløkonomen fra NHH utfordres
Men det er ikke bare sivilingeniøren fra NTH som har mistet sitt hegemoni. Den andre tidligere monopolisten, siviløkonomen fra NHH i Bergen, utfordres av økonomer fra andre institusjoner og andre typer handelshøyskoleutdannelse.
I 1991 var siviløkonomene fra NHH sterkt dominerende innen gruppen av toppledere med handelshøyskoleutdannelse. 16 av dem var siviløkonomer fra NHH, 3 var siviløkonomer fra Handelshøyskolen BI og 10 var siviløkonomer fra utenlandske handelshøyskoler.
Annonse
I 2009 er dette bildet sterk endret. Til sammen har 15 av topplederne i 2009 sin hovedutdanning fra Handelshøyskolen BI mens 13 av dem har sin hovedutdanning fra NHH.
Bare fire av økonomene på næringstoppen har i 2009 sin hovedutdanning fra utlandet.
