Gjennom de siste årene har stadig flere norske selskaper blitt mer internasjonale gjennom å etablere seg i utlandet.
Det er flere årsaker til at bedrifter ønsker å bli mer internasjonale. De ønsker blant annet å nå frem til nye kunder og markeder, redusere transport- og produksjonskostnader og å få tilgang til ressurser og innsatsfaktorer.
Det er gjerne de mulige fordelene ved internasjonalisering som trekkes frem når selskapet skal vurdere sine strategier for internasjonalisering. Mange virksomheter har smertelig erfart at det er risikabelt å satse i utlandet.
Det medfører også kostnader å satse utenlands, særlig når det skjer i form av direkte utenlandske investeringer.
– Det kan påløpe betydelige styringskostnader når et selskap etablerer og driver datterselskap i utlandet, fremholder førsteamanuensis Sverre Tomassen og professor Gabriel R.G. Benito ved Handelshøyskolen BI.
Etableringer i utlandet
Tomassen og Benito har gjennomført en omfattende studie av 160 multinasjonale norske selskapers etableringer i utlandet. For hvert av selskapene studiene omfatter, har forskerne innhentet data for én valgt utenlandsetablering.
De undersøkte utenlandske datterselskapene ble etablert i perioden 1990–1997. Studien tar utgangspunkt i hvilke resultater disse selskapene oppnådde i år 2000.
Forskerne har i studien identifisert og målt kostnadene ved å styre de utenlandske datterselskapene (Governance Costs), og kartlagt sammenhengen mellom styringskostnader og datterselskapenes resultater.
Fire typer kostnader
BI-forskerne viser at styringskostnadene kan forklare omtrent 35 prosent av datterselskapets resultater.
Tomassen og Benito identifiserer og måler fire forskjellige typer styringskostnader:
Informasjonskostnader Oppstår når kommunikasjon og koordinering mellom partene feiler og gjør det vanskelig eller umulig å tilpasse seg endrede forhold.
Forhandlingskostnader Skyldes reforhandlinger om uklarheter i kontrakten mellom partene, eller kostnader ved å gjøre endringer i kontrakten.
Kontrollkostnader Følger av at man innfører kontrolltiltak for å sikre at avtalene blir holdt. Slike kostnader manifesterer seg gjennom f.eks. tiden som brukes på generelle kontrolltiltak av datterselskapet, ressurser på budsjett- og regnskapsoppfølginger, og kontrolltiltak på leveransene fra datterselskapet.
Bindingskostnader Oppstår gjennom aktiviteter for å “binde” datterselskapet nærmere morselskapet. Det kan være tid brukt på å utvikle nære relasjoner til ute-enheten, ressurser brukt på utvikling av en felles bedriftskultur, og ressurser brukt til å assistere datterselskapet i konfliktsituasjoner med en 3. part.
– Styringskostnadene er betydelige, og må ikke undervurderes. Studien viser at slike styringskostnader kan forklare hele 35 prosent av variasjonen i datterselskapenes resultater, konkluderer Tomassen og Benito.
Artikkelen ble tildelt prisen for beste artikkel i dette tidsskriftet på den årlige konferansen “European International Business Academy” i Porto i desember i 2010.