Norske bedrifter flytter stadig flere hovedkontorfunksjoner utenlands, viser en ny studie som har fulgt 30 av Norges største børsselskaper over sju år.
Internasjonalisering i bedrifter skjer gjerne gradvis. Ofte starter det med eksport, deretter oppretter bedriften et datterselskap som over tid kan bli mer strategisk for selskapet.
Dette kalles gjerne første og andre steg i internasjonaliseringsprosessen.
Det tredje steget, derimot, handler om å flytte hovedkontorfunksjoner utenlands. Å flytte hele hovedkontoret til et annet land ser ikke ut til å være spesielt vanlig.
De fleste norske bedrifter har hovedkontoret sitt hjemme, og flyttinger av hovedkontorer skjer gjerne innenlands.
For eksempel har Marine Harvest flyttet sitt hovedkontor fra Ålesund, via Stavanger til Oslo, mens Ocean Rig har flyttet sitt hovedkontor fra Oslo til Stavanger. Noen selskaper har imidlertid hovedkontorfunksjoner ute, som Stolt Nielsen som har sitt hovedkontor i London.
Studie av norske storsselskaper
Professor Gabriel R. G. Benito har sammen med professor Randi Lunnan og førsteamanuensis Sverre Tomassen ved Handelshøyskolen BI gjennomført en omfattende studie av internasjonaliseringen i store norske børsnoterte aksjeselskaper.
I stedet for å se på utflytting av selve hovedkontoret, har de studert hvor selskapene har lokalisert hovedkontorene for sine forretningsdivisjoner.
Divisjonshovedkontorer er enheter innen et multinasjonalt konsern som har strategisk ansvar så vel som kontroll og koordineringsansvar for flere datterselskaper innenfor samme forretningsområde. De rapporterer til hovedkontoret for konsernet, som gjerne sitter i Norge.
Forskerteamet fulgte 30 av de største børsnoterte selskapene i 7 år for å studere selskapenes utflytting av divisjonskontorer til utlandet. Resultatene av studien presenteres nå i tidsskriftet Journal of Management Studies.
Stor utflytting
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Benito, Lunnan og Tomassen påviser i studien at de undersøkte bedriftene flytter stadig flere av sine divisjonshovedkontorer i utlandet.
I år 2000 hadde de 30 undersøkte selskapene totalt 106 divisjoner, mens de sju år senere, i 2006, opererte med til sammen 132 divisjonskontorer.
I 2000 var snaue tre av ti divisjonskontorer (29 prosent) lokalisert i utlandet, mens de resterende divisjonshovedkontorene hadde norsk adresse. Sju år senere, i 2006, var mer enn 4 av ti (42 prosent) divisjonshovedkontorer lokalisert i utlandet.
Antallet utenlandske divisjonshovedkontorer økte fra 31 til 56 i løpet av sjuårsperioden.
– Dette er en relativt dramatisk økning. Det betyr at norske selskaper i økende grad administrerer sine utenlandsinvesteringer fra utlandet, fremholder strategiforskerne.
Hvorfor flytter de utenlands?
Ifølge forskerne kan det være flere grunner til at det er fornuftig å flytte hovedkontorfunksjoner ut.
Annonse
Den viktigste grunnen er nærhet til datterselskaper, kunder og leverandører.
Et annet motiv er å opparbeide goodwill fra lokale myndigheter, særlig etter et oppkjøp.
BI-forskerne understreker at det også kan være fordel å ha divisjonshovedkontoret hjemme med tanke på nærhet til konsernhovedkontoret der viktige strategier og investeringer tas.
Studien tyder på at økningen i divisjonshovedkontorer ute delvis kan forklares med oppkjøp i utlandet. Da Veidekke kjøpte danske H.Hoffman og Sønner i 2000, er det ikke unaturlig at administrasjonen av selskapets danske datterselskaper administreres fra Danmark, fremholder forskerteamet.
Statlig eierskap og konsentrert eierskap demper derimot utflytting.
– Vi finner at norske selskaper med en stor andel statlig eierskap, har mindre sannsynlighet for å etablere divisjonshovedkontor ute. Det ser dermed ut som om de politiske intensjonene bak statlig eierskap i stor utstrekning også blir fulgt opp av selskapene, sier Benito, Lunnan og Tomassen.
Studien viser også at selskaper som er svært diversifiserte tenderer til å ha sin administrasjon hjemme.
Norskeide selskaper flytter like mye
Gabriel R. G. Benito er professor ved Handelshøyskolen BI.
Det blir ofte hevdet at økt internasjonalisering av norsk næringsliv bidrar til at viktige ressurser, kompetanser og aktiviteter blir mer mobile, og dermed fører til mer ”utflagging”.
– Det kan vi ikke konkludere med, selv om det selvfølgelig er mulig. Særlig når utlendinger kjøper opp selskaper fullt ut og dermed tar over kontrollen.
Kanskje skulle vi tro at flytteiveren var størst i de selskaper der utlendinger var tyngst inne på eiersiden. Forskerne finner ingen forskjell i grad av utflytting mellom norskeide selskaper og selskaper der utlendinger er tungt inne på eiersiden.
– De flytter altså ut hovedkontorfunksjoner i omtrent samme utstrekning.
