Ved hjelp av loven har kvinnene marsjert inn i styrerommene i norske selskaper.

Særlig i de såkalte allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene) der kvinnene har inntatt fire av ti styreposter (40 prosent).

Hva gjør så dette med styrene? Vil flere kvinner og dermed økt mangfold føre til flere smarte ideer og nødvendig innovasjon?

Ikke nødvendigvis. Og ikke av seg selv.

Flere kvinner = mer innovasjon?

Innovasjon er en bevisst innføring av nye produkter, prosesser eller metoder i en rolle, gruppe eller organisasjon som klart forbedrer resultatet.

- I dagens moderne arbeidsliv stilles det store krav til innovasjon for å sikre bedrifters konkurransefortrinn, fastslår sosiolog og forsker Anne Grethe Solberg ved Handelshøyskolen BI.

Solberg har gjennomført en omfattende studie blant 915 topp- og mellomledere innen bransjene media, olje og Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å finne frem til hvilken betydning kjønn har for innovasjonsklimaet i virksomhetene.

4 argumenter for flere kvinner

Solberg har i sin studie identifisert fire hovedargumenter for økt balanse mellom kvinner og menn i styrer og ledergrupper:

1. Rettighetsargumentet
   Enkelte mener at kvinner og menn har en rettighet til å være der beslutninger tas. Begge kjønn har rett og plikt til å være med å fatte strategiske beslutninger.
    
2. Det moralske argumentet
   Det er moralsk og etisk ansvarlig at kvinner og menn er likt representert der beslutninger tas sier andre. Det er viktig å unngå diskriminering og systematisk ekskludering av det ene kjønnet. At både kvinner og menn er med der beslutninger tas, er samfunnsnyttig og ansvarlig.
    
3. Argumentet om attraktivitet
   Med kjønnsbalanse der beslutninger tas blir bedriften eller styret mer attraktiv. Bedriften bør fremstå som et godt sted å jobbe for høyt kvalifiserte kvinner og menn som ennå ikke er ansatt. Likestilling blir sett på som et godt profileringsverktøy.
    
4. Effektivitetsargumentet
   Dette argumentet er knyttet nettopp til innovasjon og mangfold. Lik fordeling av kvinner og menn gir økt effektivitet fordi de er forskjellige og fordi de sammen er mer innovative. Samspillet mellom kvinner og menn vil medføre bedre beslutninger, for eksempel når det gjelder nye perspektiver, nye produkter, nye kunder eller andre måter å arbeide på.

Godt innovasjonsklima

For å lykkes med innovasjon, må styrets medlemmer klare å uttrykke sine individuelle forskjeller og verdier. Men de må samtidig klare å diskutere seg frem til enighet.

- For å få dette til, er det avgjørende at styrets leder skaper godt klima for å innovere, fremholder Solberg.

BI-forskerens studier viser at det optimale innovasjonsklimaet kjennetegnes av en emosjonell tone som er åpen, tillitsfull, aksepterende, fri for spenninger og med respekt for forskjeller og uenighet.

- I et godt innovasjonsklima føler alle seg trygge til å delta i diskusjoner, vet hva gruppens målsetting er, holder seg til sak og støtter hverandres ideer, fremholder hun.

Det er først når alle styrets medlemmer på bakgrunn av sin kompetanse er med å skifte retning i diskusjonen at en kan klare å skape synergieffekt, ifølge Solberg.

Styrelederens rolle

Et styre må fungere som en arbeidsgruppe. Styrelederen har et særlig ansvar for å sammenføye og konkretisere resultatet av diskusjonen.

- En fasiliterende lederstil er best når det gjelder å få til kreative og innovative prosesser i arbeidsgrupper, fastslår Solberg.

Den fasiliterende styrelederen våger ifølge Solberg å være helt nøytral og objektiv og vokter seg vel for å komme med egne meninger før resten av gruppen har uttalt seg. Hun eller han evner å polarisere meningsutvekslingen i gruppen.

Det betyr at uenighet blir sett på som en kilde til å ta bedre og innovative beslutninger. En fasiliterende leder gir det fulle ansvar for å ta beslutninger til gruppen som helhet.

Androgyne ledere vinner

- Ledere med både maskuline og feminine trekk, de androgyne lederne, er de beste til å fasilitere og skape et godt innovasjonsklima, fastslår Solberg på bakgrunn av sine studier.

De er bedre enn sine maskuline og feminine kolleger.

Solberg påviser også at forekomsten av androgyne ledere er likelig fordelt blant menn og kvinner.

Og det kan jo være både en trøst, og en mulighet - både for kvinner og menn!

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Anne Grethe Solbergs foredrag ”Innovasjonsledelse i styrerommet”, som ble holdt på Den nasjonale Styredagen 2008, som ble arrangert 16. oktober 2008 på Handelshøyskolen BI.