Loven om minimum 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA-selskapene) har ført til omfattende endringer i norske styrerom.

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en analyse av styresammensetningen i ASA-selskapene i perioden fra 2007 til 2010.

Huse har særlig vært opptatt av å få svar på hvilke roller kvinnene har tatt i styrerommene, og hvordan de bidrar til bedriftens verdiskaping.

Kvinner som styregrossister

På tross av at det fortsatt er flest menn i styrene (ca. 60 prosent), er det faktisk flere kvinner enn menn som har mange styreverv i ASA-selskapene.

Huse har summert antall styreverv for hvert av årene 2007, 2008, 2009 og 2010 for alle personer som har hatt styreverv i minst ett av disse årene.

Studien viser at åtte kvinner til sammen har mer enn 16 styreposisjoner i den undersøkte perioden.

Det betyr at de i gjennomsnitt har minst fire styreposisjoner årlig i ASA-styrer. Til sammenligning er det ikke mer enn to menn som har 16 eller flere styreposisjoner i denne perioden.

Ser vi på alle som har 13 eller flere styreposisjoner over fireårsperioden (mer enn tre verv i gjennomsnitt), teller vi 21 kvinner og ni menn. Det er altså mer enn dobbelt så mange kvinnelige styregrossister som mannlige.

Uavhengige kvinner

Før kvoteringsloven hjalp til med å røske opp i styrerommene, var det nesten utelukkende menn som var styregrossister. De ble kalt for ”gutteklubben grei”, og hadde typisk relasjoner enten til selskapets eiere, ledere og til hverandre (Old boys network).

Studien viser at kvinnene i dagens styrer i langt mindre grad har relasjoner til eiere og ledelse enn ”gutteklubben grei” hadde.

Kvinnene går typisk inn i roller som profesjonelle ”uavhengige styremedlemmer”.  Det er ingen ulempe når retningslinjer for styrearbeid krever at flertallet i de viktigste styrekomiteene skal være uavhengige.

Den nye generasjon kvinnelige, uavhengige styregrossister, blir gjerne omtalt som gullskjørtene (Golden Skirts).  Mennene som har flest styreverv i dagens ASA-styrer, er i hovedsak investorer. De omtales gjerne som gullsekker (Golden Sacks).

Fire typer gullskjørt

Morten Huse har gjennomført en nærmere studie av de 20 kvinnene med flest styreverv i perioden 2007-2010.

BI-professorer deler de norske gullskjørtene inn i fire hovedgrupper basert på deres erfaring som beslutningstagere, om de har mindre eller mye erfaring, og om de er pragmatiske eller fakta- eller prinsipporienterte.

De ulike typene av gullskjørt rekrutteres på ulike måter, og bidrar på forskjellige måter inn i styrearbeidet, ifølge Huse.

1. Analytikerne: Beskjeden erfaring som beslutningstager. Prinsipp- og faktaorienterte. De har alle fakta på fingerspissene, og har ofte mentorer. De har sin styrke som spesialistrådgiver for styret. Typisk alder rundt de 40.

2. Kontrollørene. Har heller ikke så mye erfaring som beslutningstakere. De er pragmatiske i sin business-orientering. De har utnyttet mulighetene som ligger i kvoteringsloven. De legger vekt på at bedriftene følger anbefalte krav til eierstyring og selskapsledelse. Typisk alder er 50 år pluss.

3. Beslutningstakerne: De har betydelig erfaring som beslutningstagere, gjerne fra politikk på toppnivå. De er vant til å ta en fight. De er typisk orientert mot fakta og prinsipper. De har sin klare styrke i å være pådriver for spesielle saker. Typisk alder er 50 år pluss.

4. Verdiskaperne: Har solid erfaring som beslutningstager. Pragmatisk og forretningsorientert. Var typisk styremedlem også før kvoteringsloven ble innført. Fyller rollene som bidragsyter til bedriftens utvikling og som støttespiller for ledelsen. Typisk alder er 55 år pluss.

Referanse:

Morten Huse (2011): The “Golden Skirts”: Changes in board composition following gender quotas on corporate boards. Paper presentert på the Australian and New Zealand Academy Meeting i Wellington i desember 2011. Artikkelen ble tildelt prisen som konferansens beste bidrag (Best Paper Award).