Advokater som forsvarer hvitsnippforbrytere, benytter seg av tre hovedstrategier: Unngå tiltale, forhindre at politiet får tak i bevis og å sette etterforskningen i et dårlig lys.
Forsvarsadvokatens første mål er å forhindre at politiet får tak i bevis som kan være skadelig for klienten. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Når toppledere blir dømt for økonomisk kriminalitet, kalles de hvitsnippforbrytere. Deres forsvarere kan kalles hvitsnippadvokater..
Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har gjennomgått mer enn 300 norske saker om hvitsnippkriminalitet.
Han har blant annet undersøkt hvordan advokatene forsvarer privilegerte personer som er tiltalt for økonomisk kriminalitet.
Den privilegerte kriminelle – hvitsnippforbryteren – har begått økonomisk kriminalitet i tilknytning til sin profesjon.
Den kompetente forsvareren – hvitsnippadvokaten – kan bli godt betalt av klienten, og dermed sørge for bedre tilgang til rettssikkerhet og fordeler i rettsprosesser enn den som ikke er like heldig stilt.
Gottschalk har i sin studie identifisert tre hovedstrategier advokater benytter seg av når de skal forsvare klienter som er tiltalt for økonomisk kriminalitet: Substansforsvar, informasjonskontroll og symbolforsvar.
Professor Petter Gottschalk ved BI har kartlagt hvitsnippadvokatenes forsvarsstrategier. (Foto: BI)
Vil stoppe siktelse og tiltale
Forsvarsadvokatens motpart er myndighetene, som bestemmer om en tiltale skal tas ut. For å unngå tiltalebeslutning, må advokaten forsøke å overbevise påtalemyndigheten om at klienten ikke har gjort noe som berettiger en tiltale.
- Det strategiske spørsmålet for advokaten er hvordan man kan lykkes med å stoppe statsadvokaten fra å gå videre med mistanke til siktelse, eller å gå videre fra siktelse til tiltale, fremholder BI-professoren.
Gottschalk finner belegg for at hvitsnippadvokatens forsvarsarbeid begynner allerede i de første stadiene av en politietterforskning. I enkelte tilfeller er advokaten på banen når det kanskje bare er tilløp til mistanke om at noe galt kan ha skjedd.
- For hvitsnippadvokaten spiller det ingen rolle om klienten faktisk har begått kriminalitet eller ikke, hevder Gottschalk.
Kontroll over informasjonen
Advokater som forsvarer hvitsnippkriminelle, benytter seg av tre hovedstrategier i sitt forsvar. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forsvarere i slike saker tar tidlig informasjonskontroll. I stedet for å være i mottakerdelen av dokumentasjon fra politiet og påtalemyndigheten, er advokaten heller i en posisjon til å påvirke og begrense flyten av fakta som skal bli gjenstand for juridisk vurdering i politiet.
Strategisk substansforsvar er ikke nødvendigvis første forsvarsstrategi i en hvitsnippsak.
- Forsvarsadvokatens første mål er å forhindre at politiet får tak i bevis som kan være skadelig for klienten og forhindre at informasjon blir brukt av etterforsker og aktor til å begrunne og rettferdiggjøre en formell tiltale, fremholder Gottschalk.
Han mener forsvarsadvokaten ikke først og fremst er opptatt av å finslipe juridiske argumenter med rettskilder.
- Fokus er snarere på å forhindre at politiet får tak i bevis, og forhindre at politiet forstår eventuelle bevis som de har fått tak i. Det gjelder å stoppe etterforskingen og få saken henlagt, hevder han. Dette er ifølge Gottschalk forsvarsadvokatens strategiske informasjonskontroll.
Annonse
Setter etterforskningen i et dårlig lys
Strategisk symbolforsvar går ut på å kommunisere mening gjennom symbolikk. Symboler er idéer, prosesser eller gjenstander.
- Eksempler kan være forsinkelser, dårlig arbeidskvalitet eller andre symboler på dårlig politietterforskning, fremholder professoren.
Symbolforsvar handler om hvilken betydning som kommuniseres utad, hvordan forsvaret tolkes av andre, mens substansforsvar tar for seg de innholdsmessige sidene av saken og hvordan de prosessuelle regler blir fulgt.
- Det er ikke nødvendigvis hvitsnippadvokaten som aktivt oppsøker media for å drive symbolforsvar, understreker Gottschalk.
Mediestorm
Et av kjennetegnene ved en hvitsnippforbryter er at media er interessert i personen og saken. Den kriminelle har gjerne en sentral posisjon i næringsliv, forvaltning eller politikk.
Når personen nå er mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for økonomisk kriminalitet, er det interessant for pressen og øvrige media å formidle til sine lesere, lyttere og seere.
Mediestormen kan få ulike utslag. Et mulig utslag er ifølge Gottschalk at hvitsnippen etter hvert blir oppfattet som offer for en heksejakt. Et motsatt utslag er at media forfølger hvitsnippen så tett at dommeren føler seg presset til å dømme personen.
Referanse:
Petter Gottschalk: Hvitsnippadvokatene: Forsvarere i økokrimsaker, Krutt forlag 2013.
