Entreprenører og entreprenørskap omtales som oftest i positive og entusiastiske vendinger. Vi må dyrke frem entreprenørene, som kan få frem nye ideer, nye produkter, nye bedrifter og verdiskaping til beste for samfunnet.

Men, det finnes også driftige entreprenører i den økonomiske underverdenen, som holder liv i den svarte økonomien, og sørger for at organisert kriminalitet er et vektsområde i store deler av verden.

Det legges inn store ressurser i å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

Nye verktøy mot organisert kriminalitet

Professor Petter Gottschalk og førsteamanuensis Jan Terje Karlsen ved Handelshøyskolen BI mener det er mulig å bekjempe organisert kriminalitet ved å bruke verktøy og modeller fra business- og ledelseslitteraturen.

- Det er ikke nok å tenke på organisert kriminalitet som handlinger utført av kriminelle. Vi må også forstå hvordan kriminell virksomhet organiseres og drives. Vi må også øke vår kunnskap om entreprenørskap i kriminelle miljøer, hevder Gottschalk og Karlsen.

Forskerne har publisert en artikkel om entreprenørskap innen organisert kriminalitet i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Innovation and Learning.

Den kriminelle organisasjon

Organisert kriminalitet kan ses på som en aktivitet som drives frem av entreprenører på skyggesiden.

Den kriminelle organisasjon er stadig på jakt etter nye illegale aktiviteter de kan tjene penger på, ofte med stor etterspørsel.

Entreprenøren er vanligvis en person som tar sjansen på å dra i gang en ny virksomhet med den økonomisk risiko det innebærer.

Også i de kriminelle miljøer står entreprenører frem med nye forretningsideer. Entreprenørskap er vanskelig og risikabelt, både i den lovlige og kriminelle delen av økonomien.

Feilene til den svarte økonomiens entreprenører dokumenteres gjerne i politirapporter og dokumentarfilmer.

Fire karrieretrinn for kriminelle

Gottschalk og Karlsen foreslår en firetrinns modell for karriereutvikling innenfor kriminelle gjenger.

1. Vennegjengen:
   Dette er en gruppe som trives i hverandres selskap. For å få litt spenning bruker de vold for å få oppmerksomhet og vinne respekt i nabolaget. De stjeler og videreselger på det svarte markedet når de trenger penger. Den kriminelle aktiviteten er ikke planlagt eller viktig for den sosiale dynamikken i gruppen. Entreprenørens rolle er å ta initiativ og vise mot gjennom å være fontfiguren både i kriminelle aktiviteter og vanlig sosial omgang.
    
2. Bråkmakere:
   På dette nivået er gruppen mer bevisst på sine kriminelle gjerninger. Personlig identitet og gruppeidentitet knyttes mot kriminelle aktiviteter. Aktivitetene planlegges, enten det er snakk om narkotikasalg, prostitusjon eller bankran. Det er ikke alltid planene settes ut i livet, og ofte mislykkes de. Her vil entreprenøren provosere og utfordre gjengen til å begå alvorligere former for kriminalitet.
    
3. Kriminelle nettverk:
   Gjengen beveger seg fra å være knyttet sammen gjennom tillit og identitet til å skaffe seg mest mulig profitt basert på kompetanse. Mens suksessfulle entreprenører i trinn 1 gjerne er karismatiske, og i trinn 2 er dominerende lederprofiler, er det de ressurssterke entreprenørene som markerer seg.
    
4. Etablerte gjenger:
   Gjengen er opptatt av å ha en bevisst forhold til sine styrker og svakheter, og til sine muligheter og trusler. Kriminelle muligheter identifiseres, og rivaliserende gjenger må slås. Her blir gruppens identitet sterkere igjen, knyttet til felles interesser og profesjonell kriminalitet. Det trengs strategisk entreprenørskap for å nå dette modenhetsnivået.

- Skal vi bekjempe organisert kriminalitet, trenger vi kunnskap både om den enkelte kriminelle, men også hvordan kriminell virksomhet organiseres og drives, konkluderer ledelsesforskerne.

Referanse:

Gottschalk, P. and Karlsen, J.T. (2009) “Entrepreneurship in organised crime: career stages in gangs”, Int. J. Innovation and Learning, Vol. 6, No. 4, pp.448–460.