For vel fire år siden, 1. januar 2006, fikk Norge en ny lov om kjønnsrepresentasjon i styrene til landets allmennaksjeselskaper (ASA-selskaper).

Det var intet mindre enn en norsk verdensoppfinnelse. Minimum 40 prosent av hvert kjønn skulle heretter være representert i styrene til disse selskapene. Og det ser jo ikke ut som om det har vært noen katastrofe for næringslivet.

Stadig flere land viser til Norge som et foregangsland for å få flere kvinner inn i styre og stell av både næringsliv og offentlige virksomheter.

Spiller det noen rolle?

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har vært opptatt av å finne ut om flere kvinner i styrene har ført til de facto endringer i styrearbeidet. Hvilke endringer kan vi i så fall spore som et direkte resultat av kvinnefaktoren?

Huse har sammen med forsker Sabina Nielsen ved Copenhagen Business School gjennomført en omfattende studie av 201 norske bedrifter med mellom 50 og 50 000 ansatte.

Kvinneandelen i de undersøkte selskapene varierer fra 0 til 66,7 prosent, med en gjennomsnittlig kvinneandel på 12,8 prosent.

Det gjør det mulig å sammenligne selskaper med høyt innslag av kvinner med selskaper der de dresskledde menn fortsatt dominerer. I snitt hadde de undersøkte selskapene litt i overkant av seks styremedlemmer.

Resultatene presenteres i en vitenskapelig artikkel som skal publiseres i det internasjonale tidsskriftet Corporate Governance: An International Review.

Bedre på strategi

Styreforskerne har bedt toppsjefene i de 201 undersøkte bedriftene om å vurdere sine respektive styrer gjennom et spørreskjema utarbeidet i regi av forskningsprosjektet Det verdiskapende styret ved BI.

Huse og Nielsen finner at styrer med høy kvinneandel bruker mer tid på strategiske kontrolloppgaver enn styrene som har færre kvinner.

Dette er oppgaver knyttet til ledelsens strategi, hvordan organisasjonen utfører sine oppgaver og arbeid innenfor helse, miljø og sikkerhet. Dette er områder som stiller store krav til analytiske og visjonære ferdigheter.

Forskerne finner ingen forskjell på styrene når det gjelder å løse de mer operasjonelle, rutinepregede styreoppgavene (regnskapsoppfølging, budsjetter). Dette er oppgaver som styrene løser like godt enten de har få eller mange kvinner blant seg.

Satser på egenutvikling

Studien viser også at styrer med høy kvinneandel legger større vekt på styrets egenutvikling, viser svarene fra bedriftens administrerende direktører.

Dette viser seg i form av at styrene i større grad har utviklet styreinstruks for styrets arbeid, og bruker denne som arbeidsredskap. Nye styremedlemmer får en god introduksjon til styret.

Det satses på regelmessig kompetanseutvikling. Styrene med høy kvinnefakor er også mer tilbøyelige til å gjennomføre regelmessige styreevalueringer.

Morten Huse og Sabina Nielsen finner dessuten at flere kvinner i styrene bidrar til å redusere konfliktnivået. Dette gir den fordel at styret i større grad bruker tid på de viktige strategiske arbeidsoppgavene.

– Lavere konfliktnivå kombinert med økt satsing på styrets egenutvikling er faktorer som bidrar til at styrearbeidet blir mer effektivt, fastslår Morten Huse.

Han har forsket på verdiskaping i norske og internasjonale styrer gjennom mer enn 20 år.

Forskerne antok også at flere kvinner i styrene også ville bidra til en åpnere debatt i styrerommet. Studien gav ikke støtte for den antagelsen.

Derimot fant de at debatten i norske styrerom kjennetegnes av en relativt høy grad av åpenhet, uavhengig av kvinneandelen.

Referanse:

Nielsen, Sabina og Morten Huse (2010): The Contribution of Women on Boards of Directors: Going beyond the Surface. Akseptert for publisering i Corporate Governance: An International Review.