Personavhengig samfunnsansvar

Bedrifter snakker stadig oftere om å ta samfunnsansvar. Hva de gjør i praksis, avhenger av hvem som har fått ansvaret.

Published
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Både politikere, kunder og andre interessegrupper i samfunnet forventer at bedrifter oppfører seg skikkelig, bedriftene må ta samfunnsansvar. Bedriftene svarer med å publisere ikke-finansielle rapporter som gjør rede for bedriftens samfunnsansvar.

Corporate Social Responsibility (CSR), eller bedriftens samfunnsansvar på norsk, er blitt et eget fagområde, og også en ny funksjon i mange organisasjoner.

Økt rapportering og medieinteresse for bedriftens samfunnsansvar er imidlertid ikke noen garanti for at bedriftene endrer sin praksis.

Nøkkelperson som oversetter

Forsker Caroline D. Ditlev-Simonsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en studie i tre utvalgte internasjonale bedrifter for å se hva som har skjedd av faktiske endringer etter at de tok i bruk begrepet ”samfunnsansvar” i sin årsrapportering.

De tre valgte bedriftene kommer fra tre ulike bransjer, energi, handel og bygg- og anlegg, og tok i bruk begrepet samfunnsansvar på ulike tidspunkter fra 2002 til 2005.

I hver av bedriftene identifiserte Ditlev-Simonsen en nøkkelperson med ansvar for å tolke og innarbeide begrepet ”samfunnsansvar” inn i bedriftens daglige praksis. Denne nøkkelpersonen betegnes som en translatør.

Resultatene av studien er nå publisert i tidsskriftet Social Responsibility Journal.

Samfunnsansvarstranslatørens motivasjon og posisjon i organisasjonen er med på å avgjøre hva bedrifter foretar seg på området, konkluderer Ditlev-Simonsen i sin studie.

En person høyt oppe i hierarkiet, kan ifølge Ditlev-Simonsen, i stor grad definere og sette i gang samfunnsansvarsprosjekter på eget initiativ.

– Har translatøren en posisjon lenger ned i hierarkiet, må hun eller han i større grad forholde seg til hva som er en felles forståelse og oppfatning om temaet i organisasjonen, sier forskeren.

Ulike motiver

(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Studien viser at personene som får ansvar for bedriftens engasjement knyttet til samfunnsansvar, drives av ulike motiver når de påtar seg oppgaven.

Motivene varierer fra at investorene krever at bedriften dokumenterer sitt samfunnsansvar, enkeltpersoners interesse for tema, til en normativ oppfatning av at ”alle andre tenker samfunnsansvar, så vi må også gjøre det”.

Merkevare, langtidsavkastning og bærekraftig utvikling er også uttalt som sentrale motiver for CSR.

– Nøkkelpersonens motivasjon er avgjørende for hvilke tiltak bedriften iverksetter, konkluderer Ditlev-Simonsen.

Bedrifter har gjerne formelle og fastsatte prosesser for utvikling av nye produkter, tjenester og produksjonsprosesser. Det samme er ikke tilfelle for iverksetting av tiltak relatert til bedriftens samfunnsansvar.

– Dette gjør også at samfunnsansvarstranslatørene har større frihet til å definere innhold og omfang av bedriftens samfunnsansvar.

Nytt navn på tidligere praksis

Caroline Dale Ditlev-Simonsen har tatt doktorgrad ved BI om bedriftenes samfunnsansvar.
Caroline Dale Ditlev-Simonsen har tatt doktorgrad ved BI om bedriftenes samfunnsansvar.

Ifølge Ditlev-Simonsen har innføringen av CSR i de tre case-bedrifteen i hovedsak bestått av organisering, omdøping og synliggjøring av de deler av selskapenes virksomhet som kan passe inn under merkelappen samfunnsansvar.

Det betyr at pågående programmer og prosjekter innen miljø- og sosiale tiltak, som for eksempel forurensning, avfallshåndtering, energieffektivisering, medarbeiderutvikling, HMS, veldedighet og NGO samarbeidet legges inn under paraplyen samfunnsansvar.

I forkant av å påta seg ansvaret for samfunnsansvar var translatørene bekymret for om selskapet var ansvarlig.

– Etter å ha fått en oversikt over status for pågående aktiviteter som kan plasseres under paraplyen samfunnsansvar, ble translatørene positivt overrasket og lettet over at selskapet faktisk kunne defineres som ansvarlig, rapporterer Ditlev-Simonsen.

Hun understreker at verken størrelsen på samfunnsansvarsrapporten eller hvor mange ganger de bruker ”CSR” i rapporter reflekterer hvilke endringer som faktisk er gjort i virksmheten.

Referanse:

Caroline D. Ditlev-Simonsen, (2010) “From corporate social responsibility awareness to action?”, Social Responsibility Journal, Vol. 6 Iss: 3, pp.452 – 468. Artikkelen er tildelt prisen ”2011 Outstanding Paper Award” fra Emerald Literati Network.