Åtte av ti menn i styrer og ni av ti kvinner er nøytrale eller positive til kvoteringsregelen, viser en fersk undersøkelse blant alle norske styremedlemmer i ASA-selskapene.
Institutt forsamfunnsforskning
JohanneSeverinsen, ISFinformasjonsrådgiver
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For å styrke kvinners posisjon i næringslivet har Stortinget vedtatt en lov om at hvert av kjønnene skal være representert med minst 40 prosent i styrene til privat eide allmennaksjeselskaper (ASA) og noen offentlige eide foretak.
Loven trådte i kraft 1. januar 2006, med umiddelbar virkning for nyetablerte selskaper, mens allmennaksjeselskaper registrert før loven trådte i kraft ble gitt en overgangsperiode på to år, altså med full ikrafttredelse fra 1.januar 2008.
Reglene om kjønnsrepresentasjon ble avgrenset til allmennaksjeselskapene fordi disse selskapene ofte er preget av en bredere spredning av aksjene og mindre personlig eierdominans i ledelsen av selskapet.
Private aksjeselskaper ble holdt utenom lovreguleringen fordi de fleste slike selskaper er små familiebedrifter hvor eierne er fysiske personer som selv sitter i styret.
Institutt for samfunnsforskning gjennomfører, i samarbeid med Sosiologisk institutt ved UiB og Økonomisk institut ved Aarhus handelshøjskole fra 2008-2011 prosjektet “Kjønnskvotering til ASA-selskapenes styrer. Demokrati og inklusjon”, finanisert av Norges forskningsråd.
Undersøkelsen viser at de fleste ASA-styremedlemmer ikke har merket så store forandringer etter at kvoteringsbestemmelsen i allmennaksjeloven ble innført:
Når man regner med dem som har svart “vet ikke”, svarer åtte av ti menn og ni av ti kvinner at kvoteringsbestemmelsen ikke har ført til nevneverdig endring eller eventuelt til en forbedring.
De som mener det har skjedd forbedringer i styrearbeidet, viser til verdien av at nye perspektiver blir fremmet og at det blir flere diskusjoner.
Mer diskusjoner
Vibeke Heidenreich.
– Én av ti menn mener at styrearbeidet er blitt tyngre. Også disse peker på også at det er blitt mer diskusjoner, men opplever dette som noe negativt.
– De fleste med negative reaksjoner synes at de nye styremedlemmene mangler viktig kompetanse og innsikt, forteller Vibeke Heidenreich og Aagoth Storvik.
De to forskerne ved Institutt for samfunnsforskning står bak rapporten ”Rekrutteringsmønstre, erfaringer og holdninger til styrearbeid blant ASA-selskapenes styrerepresentanter.”
– Færre enn ett av ti styremedlemmer i ikke børsnoterte ASA-selskaper, mener at omregistrering til AS var et tema for å unngå å rekruttere kvinnelige styremedlemmer, fremhever forskerne.
Kvinner høyest utdannet
Aagoth Storvik.
Undersøkelsen viser at kvinner og menn i styrer har mange likhetstrekk:
Styremedlemmene rekrutteres gjennom sitt profesjonelle nettverk, i halvparten av tilfellene av en valgkomité.
De har lang utdannelse, og er ofte økonomer eller ingeniører.
De er ledere eller partnere på sin arbeidsplass. Menn og kvinner har samme oppfatning av hva som er styrets viktigste oppgaver.
Undersøkelsen avdekker også forskjeller mellom mannlige og kvinnelige styremedlemmer:
Kvinnene er yngre og har lengre utdannelse enn mennene.
Mennene har flere styreverv enn kvinnene.
Mennene opplever selv at de oftere får gjennomslag for egne synspunkter og de stiller også oftere spørsmål som avviker fra den gjengse oppfatning i styret.
Kvinnene er i høyere grad enn menn uavhengige av eierne og selskapet/konsernet. Det skyldes at de i mindre utstrekning selv er store aksjeeiere, tilhører en eierfamilie eller jobber for en av selskapets investorer og at de i mindre utstrekning jobber i selskapet (med unntak av medarbeidernes representanter i styret).
