Etter at Norge som første land i verden lovfestet et krav om minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn i styrene i allmennaksjeselskapene (ASA), har verden rettet sitt blikk mot norske styrer.

Ikke bare for å se på effekten av flere kvinner, men også for å se om det er mer å lære av styrearbeidet i Skandinavia.

Professor Morten Huse ved Handelshøyskolen BI har sammen med forskerne Alessandro Minichilli, Alessandro Zattoni ved Bocconi universitetet i Italia og Sabina Nielsen ved Copenhagen Business School, gjennomført en studie for å sammenligne styrearbeid i Skandinavia og i latin-Europa.

De ønsket å finne ut om kulturelle og institusjonelle ulikheter mellom landene også setter sitt preg på arbeidsprosessene i styrerommene.

På tvers av landegrenser

Norge ble valgt til å representere de skandinaviske landene mens Italia fikk æren av å representere de latin-europeiske landene.

Studien baserer seg på svar innhentet gjennom spørreskjema fra topplederne i 256 norske bedrifter og 279 italienske bedrifter, alle med mer enn 50 ansatte.

Resultatene av studien publiseres i en artikkel i tidsskriftet Journal of Organizational Behaviour.

På innsiden av styrerommet

Forskerne har vært opptatt av å utforske styrearbeid på mikronivå, - hvordan arbeidsprosessene i styret påvirker styrets effektivitet.

De har særlig sett på tre dimensjoner:

1. Styremedlemmenes standarder for forberedelser og engasjement (effort norms)
2. Saklige konflikter
3. Bruk av styremedlemmens kunnskap og ferdigheter

Morten Huse og hans forskerkolleger finner at to av disse dimensjonene, standarder for forberedelser og bruken av kunnskaper og ferdigheter, er sentrale for å forstå hvilke oppgaver styrene griper fatt i, og hvordan de gjennomføre dem.

Saklige konflikter vil også kunne spille inn, men her gir ikke studien noe entydige sammenhenger.

– Styreprosesser bidrar mer til å forklare variasjoner i hvilke oppgaver styrene ivaretar enn en demografisk beskrivelse av styremedlemmene, fastslår Morten Huse.

Kulturfaktoren slår inn

I den andre delen av studien ser forskerne på hvordan makrofaktorer i form av kulturelle og institusjonelle forskjeller virker inn på arbeidsprosessene i styrerommet og effektiviteten av styrearbeidet.

Studien viser at kvaliteten på styrearbeidet varierer på tvers av land og nasjonale kulturer.

- Den nasjonale konteksten, som juridiske og kulturelle forskjeller, påvirker sammenhengen mellom styreprosesser og hvilke oppgaver styrene ivaretar, fremholder BI-professoren.

Ifølge Huse ligger norske styrer på mange områder i forkant både når det gjelder å forberede seg til styremøter og til å få til et teamorientert klima.

Resultatene viser at styreutviklingstiltak vil ha positive effekter både i Norge og i Italia. – Men effektene vil være større i Italia enn i Norge, fordi startpunktet i Italia er lavere enn i Norge.

Å innføre standarder for hvordan styremedlemmer skal forberede seg til og engasjere seg i styremøtene, vil også ha større effekt på arbeidsprosessene i Italia enn i Norge. Også her skyldes det at forbedrings- og utviklingspotensialet er størst i de italienske styrene.

Studien viser også likheter mellom norske og italienske styrer. Det gjelder blant annet erkjennelsen om at det ikke er nok å få inn styremedlemmer med riktig kompetanse og erfaring. Kompetanse og erfaringene må også tas i bruk i det aktuelle styret.

Referanse:

Minichilli, A., Zattoni, A., Nielsen, S.T. og Huse, M (2012): “Board task performance: An exploration of micro- and macro-level determinants of board effectiveness”. Journal of Organizational Behaviour. Volume 33, Issue 2, pages 193–215, February 2012