Norsk varehandel har gjennom de siste tiårene gjennomgått en rivende økonomisk utvikling.

Næringen sysselsetter nærmere 400 000 arbeidstakere og er med det Norges største private arbeidsplass. Næringen har stor betydning for alle deler av landet.

Varehandelen representerer en stor kvinnearbeidsplass og er også en lavterskelarbeidsplass for de som vil inn i arbeidsmarkedet.

På 1970-tallet ble nye organisasjonsformer i form av franchising importert og tilpasset det norske markedet.

Det norske markedet gikk da fra tradisjonelle helt uavhengige detaljister, grossister og leverandører til profesjonelle velkoordinerte vertikale markedsføringssystemer med mye større evne til å tilpasse seg konsumenters preferanser i markedet.

– Vertikale markedsføringssystemer med økende innslag av prestasjonssystemer, insentivsystemer, bonusordninger og franchising har økt effektiviteten i norsk varehandel, fremholder professor Arne Nygaard ved Handelshøyskolen BI.

Varehandel under lupen

Han har ledet forskningsstudien ”En kunnskapsbasert varehandel”, som er en strategisk analyse av næringen. Studien er en del av forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” ved Handelshøyskolen BI som har gjennomført strategiske analyser av 13 av Norges viktigste.

Selv om næringen kjennetegnes av lave marginer, bidrar høyt volum til å gjøre varehandelen til en økonomisk lukrativ affære.

– Avkastningen på investert kapital er relativt høy sammenlignet med de andre bransjene, fremholder Nygaard.

Noen av landets største private formuer er skapt gjennom verdiskaping i varehandelen.

Utlendingene kommer

Direkte utenlandske investeringer har fått en økende betydning i norsk varehandel. Utenlandskontrollerte foretak utgjør fortsatt en beskjeden andel av antallet foretak innenfor varehandel (under 5 prosent).

Imidlertid representerer de samme foretakene over 20 prosent av sysselsatte i bransjen og over 30 prosent av omsetningen. Noen av de største foretakene, som IKEA, Ica og Hennes & Mauritz, representer viktige utenlandske aktører. Det samme finner vi nå også innen byggvarehandel.

Investeringene fra utlandet i norsk varehandel har ligget stabilt høyt på omkring 60 milliarder kr per år siden 2004, mens norsk varehandels investeringer i utlandet har ligget på mellom 20 og 30 milliarder kr i samme periode

Legger vekt på erfaring

Nygaard og hans forskerteam mener at økt bruk av prestasjonssystemer kan ha ført til en utvikling fra formell kompetanse til økt vektlegging på erfaringsbasert kunnskap.

Erfaringsbasert kompetanse er i mye større grad skreddersydd kunnskap spesifikt rettet mot den enkelte markedsføringskanal.

Utviklingen i retning av sterkere prestasjonsbaserte kontrakter i næringen fører også til at aktørene med prestasjonskontrakter er mer aktive gjennom sosiale nettverk enn aktører på med fast kompensasjon. Slike sosiale nettverk er kunnskapsbaser for informasjon, innovasjon og entreprenørskap.

Økt satsing på skreddersydd erfaringsbasert kunnskap har også negative effekter. Det kan føre til at ekstern mobilitet mellom aktørene reduseres. Dermed reduserer man ”spillover”-effektene av kunnskap mellom aktørene og klyngene i næringen.

Må bli mer attraktiv

Næringen kan virke attraktiv for unge uten høyskoleutdanning som ønsker å skape sin egen karriere gjennom å gå gradene fra vanlig ansatt til butikksjef og eventuelt videre til kjedeledelsen.

Varehandelen er en bransje der det fortsatt er mulig å gjøre karriere uten å ha mastergrad.

– Bransjen selv fokuserer veldig på entreprenørmulighetene, og selv om det kan bli vanskelig å kopiere Hagen eller Reitan, kan mange butikksjefer i dagligvarehandelen, spesielt i franchise-butikker, heve millionlønn.

Ifølge Nygaard viser studien at næringen ikke er spesielt attraktiv for nye talenter. Dette fører til at ledelsestalenter med utdanning ikke ønsker seg til denne bransjen.

– Det er urovekkende at utviklingen tyder på en sterkt redusert satsing på rekruttering av kandidater med formell utdanning, advarer BI-professoren.

Ifølge Nygaard er det ikke bare den eksterne mobiliteten som blir skadelidende, men også kompetansebasen for å møte fremtidige utfordringer blant annet gjennom oppdatert kunnskap om statistiske analyser, elektronisk basehåndtering/IT og økonomisk oppfølging.

Observasjoner tyder på at studenter med kurs eller utdanning relatert til bransjen er mer positive til bransjen enn de med generell lederutdanning.

Forskerne anbefaler næringen å satse mer på å sy sammen erfaringsbasert kunnskapsutvikling med formell utdanning for å øke attraktiviteten blant unge talenter. Det kan også hjelpe å invitere talenter til å prøve ut næringen gjennom godt organiserte ”internships”.

En lokal næring

Varehandelen er en lokal bransje med mange handelsområder som i stor grad følger bosetningsmønstrene.

I den grad man kan snakke om klynger av aktører, finnes dette på Østlandet, der de fleste kjedene er lokalisert sammen med leverandørene. I tillegg finnes det kjøpesentre i de fleste byer, og disse er på mange måter de lokale klyngene.

Bedriftene i varehandelen har sterke relasjoner til kunder, leverandører og transportører. Det tyder på at relasjonene i stor grad «følger varene». Relasjonene går i liten grad ut av landet, og i liten grad til andre næringer.

Dette viser at varehandelen er lite integrert i norsk næringsliv for øvrig. Varehandelen er primært en næring som forsyner norske forbrukere med varer og tjenester de har bruk for.

Næringen utmerker seg heller ikke som spesielt innovativ. En indikator for innovasjon er andelen av omsetningen som kommer fra nye eller klart forbedrede produkter. Her ligger andelen for varehandelen på kun 20 prosent sammenlignet med nesten 30 prosent i resten av næringslivet.

Potensial for internasjonalt løft

EU legger stor vekt på miljøsiden i handelen. Her har norsk varehandel utviklet erfaring og økt kunnskap som ville kunne mobiliseres i forbindelse med satsing på bærekraftig forbruk og etisk handel.

– Globalisering av industri vil også kunne ha nytte av varehandelens kunnskap om massemarkedsføring, markedsanalyser og merkevareledelse, konkluderer BI-forskerne.

Referanser:

Arne Nygaard og Jakob Utgård: En kunnskapsbasert varehandel. Magma nr. 1-2012.

Arne Nygaard og Jakob Utgård: En kunnskapsbasert varehandel. Forskningsrapport mr. 6/2011 fra Handelshøyskolen BI.