Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Tett røyk stiger opp fra brennende torvmyrer i Riau-provinsen i Indonesia tidligere i år.

Indonesia står i brann

Bønder i Indonesia rydder land ved hjelp av ild. Utslippene fra slike jord- og skogbranner påvirker innbyggernes helse, samt transport, turisme og økonomisk aktivitet.

29.10 2014 05:00

Jord- og skogbranner er en kilde til bekymring for myndigheter og forskere verden over, fordi slike branner bidrar til store utslipp av drivhusgasser.

Indonesia, hvor avskogingsraten er ekstremt høy, opp mot 1,7 millioner hektar per år, har vært særlig plaget av slike branner. Luftforurensningen har til tider vært så intens at røyken fra brannene har lagt seg som en dis over byer og landområder.

Slike branner tennes vanligvis for jordbruksformål i tørkeperioder, når bøndene rydder land ved hjelp av ild, såkalt svijordbruk. Effektene av dette jordbruket øker i løpet av år hvor nedbøren er unormalt lav, og noen ganger blir røykskyene fra brannene så store at de krysser landegrenser, og til og med havområder.

Inntil nå har slike grenseoverskridende hendelser i Sørøst-Asia skjedd i forbindelse med tørkeår, særlig El Nino-årene 1982, 1997 og 2006.

Ekstrem forurensning

– Utslippene påvirker innbyggernes helse, samt transport, turisme og økonomisk aktivitet i store deler av Sørøst-Asia, sier forsker Douglas Sheil ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Flyplasser, skoler og forretninger stenges. Røyken kan utløse luftveissykdommer, samt øye- og halsinfeksjoner, forteller han.

Hittil har hyppigheten av de verste episodene vært knyttet til nedbør, men dette kan være i ferd med å endre seg.

Forskere har funnet ut at episoder med ekstrem luftforurensning i Sørøst-Asia ikke lenger er begrenset til tørkeår. I juni 2013, et år som ikke var preget av tørke, medførte brannene ny rekord på Singapores forurensningsindeks.

Disse brannene var relativt kortvarige, og begrenset til et begrenset område på Sumatra. 163 000 hektar brant, inkludert 137 000 hektar med torv. Majoriteten av områdene var avskogede landområder.

– Kanskje enda mer skremmende var utslippene av drivhusgasser i løpet av denne kortvarige hendelsen. Utslippene var i størrelsesorden fem til ti prosent av Indonesias gjennomsnittlige årlige utslipp av klimagasser for 2000-2005, forteller Sheil.

Han forventer nå at slike store hendelser skal bli stadig hyppigere på grunn av den pågående avskogingen av indonesiske torvmyrer.

Avgir klimagasser

I utgangspunktet er Indonesias torvmyrer knyttet til frodige, tropiske skoger. De er naturlig motstandsdyktige mot brann fordi bakken er fuktig året rundt, og løvverket holder temperaturene nede.

Men når trærne er borte, og grunnen drenert for jordbruk, blir disse torvrike områdene plutselig meget brannfarlige. Alt som trengs for at torven skal brenne, er noen sammenhengende dager med lite regn, selv i nedbørrike år.

Disse brannene likner ikke på skrekkbildene man vanligvis assosierer med skogbrann, hvor enorme flammer fortærer alt på sin vei. De er flammeløse, og medfører ingen masseflukt eller panikk.

– Glødende torv avgir imidlertid mye større mengder av klimagasser per enhet enn det som forbrennes ved en brann med vanlige flammer.  Vi har funnet ut at disen som har irritert Indonesias innbyggere ikke skyldes ordinære skogbranner, men heller brann i torvrike områder som allerede er ryddet for skog, sier Sheil.

Han påpeker at områdene innimellom plantasjene er spesielt sårbare. Bedrifter og grunneiere ønsker å beskytte sine eiendeler og investeringer, og vil kontrollere brannene i sine områder bedre. Problemene utarter når brannen oppstår i områder som ligger brakk.

Brannfunnene tyder på at både lokalsamfunn og bedrifter setter fyr på skogen. De fleste brannene blir tent på grunn av svijordbruk, noen er sannsynligvis ikke overlagte, mens andre igjen kan være brannstiftelse.

– Vi vet fortsatt for lite om skogbrannforløpene i disse områdene, og hvorfor de oppstår, sier Sheil.

Nå strømmer innvandrere til disse regionene, og de bruker ild for å rydde land.

– Kombinasjonen av et stort antall personer på leting etter land, og ekstremt brannutsatte torvmyrer øker presset på en allerede hardt presset nasjon.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Svijordbruk/svedjebruk:

Betyr dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder, gjerne i skog.

I dag praktiseres dette mest i tropiske strøk.

Annonse

Annonse