- Redusert jordarbeiding og bruk av glyfosat har økt de siste åra, slår forsker Kirsten Semb Tørresen fast.

Hun har ledet prosjektet REDUCE ved Bioforsk Plantehelse der de har prøvd å finne metoder for redusert bruk av glyfosat i korn.

Noe av oppskriften er å endre dyrkingspraksis for å gi kornet bedre konkurranseevne mot ugraset. Videre kan sprøytedosene reduseres ved gitte forhold.

Flest fordeler?

Kontroll med ugras er viktig i alle plantekulturer. Innen korndyrking er pløying om høsten en effektiv måte for å redusere ugras, spesielt kveke. Det reduserer også forekomsten av ulike plantesjukdommer.

Men på utsatte arealer fører høstpløying ofte til erosjon og avrenning av næringsstoffer, spesielt fosfor. Det satte fokus på endret jordarbeiding der åkeren får ligge urørt gjennom vinteren. På våren sås kornet oftest etter lett harving eller vårpløying. I tillegg sår noen direkte i halmstubben.

I dag sås over halvparten av kornarealet uten jordarbeiding på høsten. Uten bruk av plogen, verken høst eller vår, øker sprøytebehovet. Dessuten medfører det større problemer med mykotoksiner.

- På tross av økt sprøytebehov mener mange at redusert jordarbeiding gir større fordeler enn ulemper. Både med hensyn til jorderosjon og energiforbruk, sier Tørresen.

Men hun legger til at det fortsatt er mye man ikke vet angående økt bruk av glyfosat.

Glyfosat og erosjon

- Vi vil unngå høstpløying for å redusere risikoen for erosjon gjennom høst og vinter. Men forsøk viser at vårpløying er like effektivt som høstpløying mot ugras, og mot noen ugrasarter faktisk enda bedre.

- Vårpløying reduserer risikoen for tap av jord, næringsstoffer og glyfosat betraktelig. Samtidig egner det seg dårlig på stiv leirjord, sier Tørresen.

Forskerne har undersøkt ulike dyrkingsteknikker, men uansett metode er det viktig at jordarbeiding skjer under gode forhold. Fuktig og bløt jord gir jordpakking, dårlige vekstforhold og legger til rette for ugras, som igjen vil øke behovet for sprøyting.

Et annet moment er å styrke kornets konkurranseevne i forhold til ugraset. Økte såmengder og såing i to retninger (på tvers) har i eldre forsøk på 1970-tallet redusert dekningen eller biomassen med kveke med inntil 65 prosent! I tilsvarende forsøk i REDUCE-prosjektet ble frøugraset redusert opp til 35 prosent.

Bindes til jord

I dag bekjempes kveke mest med bruk av glyfosat. Det bindes sterkt til jorda, men er svært lettløselig i vann. Glyfosat er klassifisert som lite giftig for mennesker og har relativt lav giftighet for vannlevende organismer.

- Men tilsetningsstoffene i en del av handelspreparatene antas å ha en høy giftighet for vannlevende organismer. Men med utbredt bruk kan den totale risikoen bli relativt høy, derfor er det et mål å redusere bruken av glyfosat, sier Tørresen.

Feltforsøk i REDUCE-prosjektet viser at glyfosat tapes både ved overflateavrenning og i betydelige mengder også ved avrenning gjennom dreneringssystemer.

- Resultatene gjennom overvåkingsprogrammet JOVA viser også at funn av glyfosat i overflatevann er nært knyttet til tidspunktet for sprøyting med glyfosat. Det tapes også betydelige mengder glyfosat ved store nedbørsmengder om høsten, men miljøfaregrensen har ikke blitt overskredet, presiserer Tørresen.