Saken er produsert og finansiert av Bioforsk - Les mer

Gjødsling på jordas premisser

- Det er på tide å tenke annerledes når det gjelder gjødselplanlegging, mener forsker.
9.5 2012 05:00


Våronn ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten.

Jordas næringsinnhold er ikke konstant. Status endres fra dag til dag, avhengig av vær, jord og mange driftsvalg.

- I dag har vi mye anvendbar kunnskap, og den må avgjøre hvordan jorda skal gjødsles, mener forsker Gustav Fystro.

- Mange er godt fornøyd med et system som vi har brukt i flere tiår, men det ligger et stort ubrukt potensial for gjødsling som tar i bruk oppdatert kunnskap og teknologisk utvikling, sier han.

Ny modell

Fystro arbeider Bioforsk Øst Løken i Valdres, og har tidligere vært med på å bygge opp en modell som ble mer riktig i forhold til jordas egen produksjonsevne.

Utgangspunktet var en modell for økologisk landbruk som blant annet tok mer hensyn til næringsforsyning i jorda fra grønngjødsling og andre organiske kilder. I tillegg la modellen større vekt på nitrogenvirkning av kløver. Fystro mener denne modellen har like stor verdi for konvensjonelt jordbruk.    

- Dagens system for gjødsling er lite endret fra 1980-tallet. I dag har vi andre plattformer som er lagt inn i den nye modellen. Det gjelder datatekniske løsninger innen kartverk, jorddata, værdata og prognoseverktøy. Det finnes også andre databaser som tilsier at en kan utvikle dette systemet enda mer.

- I tillegg bør en legge mer vekt på ny agronomisk kunnskap. Driftsopplegget må ses i en helhet, understreker Fystro.

Gjødslingplan

Gjødsling er komplisert og feil gjødsling kan gi forurensning. Alle gardsbruk med korn, potet, gras og annen planteproduksjon er derfor pålagt å ha en godkjent gjødslingsplan. Type og mengde gjødsel bestemmes ut fra jordas pH og innhold av blant annet fosfor, kalium, svovel og nitrogen. Mye er basert på tidligere jordprøver.

Sammen med vurdering av avlingsnivå, type vekst og eventuell tilgang til grønngjødsling eller husdyrgjødsel får bonden sin «gjødslingsfasit». Hensikten er å få en mest mulig korrekt gjødsling ut fra plantenes behov for ønsket avling. For liten eller feil gjødsling kan bety reduserte avlinger, mens for mye gjødsling gir overskudd av næringsstoffer med fare for forurensing.

Innen konvensjonelt jordbruk utgjør mineralgjødsel eller kunstgjødsel en stor kostnad, og for den enkelte bonde er også viktig rent økonomisk å gjødsle på riktig måte.


Den nye modellen betyr ikke nødvendigvis at gjødselforbruket går ned. Men det vil bli større variasjoner i gjødslingen i forhold til dagens praksis.

Dagens praksis

- I dagens gjødslingsmodeller tar en utgangspunkt i et erfart norm-nivå. Noen korreksjoner blir brukt, men disse gir begrenset nøyaktighet ved noe avvik fra avlingsnormen. Ut fra jordprøver blir det også gjort en klassifisering av moldinnhold, men alt for lite av egenskaper ved jord og vekstforhold blir utnyttet, sier Fystro.

Han har derfor lagt inn flere parametere som relateres til meteorologiske forhold, jordegenskaper, type og tidspunkt for jordarbeiding, samt datoer for gjødsling, såing og høsting.

Programmet kan blant annet hente ut daglig næringsstatus i jord, utvasking av næringsstoffer, avlingsrespons på næringsopptak av blant annet nitrogen, fosfor, svovel og kalium.  

Gammelt prosjekt

Behovet for en modell tilpasset økologisk jordbruk var opptakten til et prosjekt gjennom Norsk Landbruksrådgiving. Det var finansiert gjennom Statens Landbruksforvaltning (SLF), men en omfattende programmeringsjobb gjorde at bevilgningen på vel to millioner kroner tok slutt før arbeidet var ferdig.

Prosjektet ble avsluttet i 2008, men Fystro fortsatte å teste ut modellen gjennom andre prosjekter.

Nå kan arbeidet bli tatt opp igjen, og i følge fagbladet Norsk Landbruk er to av de norske firmaene innen gjødselplanlegging interessert i å utvikle og ta i bruk modellen. Fystro og Bioforsk har ikke noe eierskap til prototypen, og regner med at prosjekteierne også ser positivt på at det utvikles videre.

- Testing gjennom andre prosjekter har vist at modellen treffer bra. Feltforsøk viser at avvik mellom simulerte og faktiske resultater er på akseptable nivå. Noen justeringer er gjort underveis, men noe mer utprøving gjenstår, forteller Fystro.

Så vil tida vise om den nye modellen blir tatt i bruk.

- Den nye modellen betyr ikke nødvendigvis at gjødselforbruket går ned. Men det vil bli større variasjoner i gjødslingen i forhold til dagens praksis. Modellen vil egne seg godt til mer detaljert planlegging av driftspraksis gjennom testing av ulike valg. Flere miljøparametere og større hensyn til variasjonene i jorda gjør at «fasiten» endres – nærmest fra dag til dag, sier Fystro.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse