I Danmark og Sør-Sverige er et bruk av bladspreder forbudt. Norge har ikke noe forbud, men kravet et at husdyrgjødsel på åpen åker skal moldes ned straks og senest innen 18 timer. Det samme gjelder avløpsslam. Men en ny gjødselforskrift er på trappene der alle sider ved bruk av husdyrgjødsel og slam blir vurdert.
- Vi går igjennom hele forskriften og har ikke konkludert med noe. Men jeg tror ikke en trenger å ha noen stor frykt for et forbud fra 2012.
Det mener Rådgiver Torhild Tveito Compaore i Mattilsynet, som vil ikke gå inn på hva som kan bli aktuelt av endringer. Men hun påpeker at det er stor forskjell mellom Norge og de andre landene.
Forskriften skulle egentlig ut på høring i høst, men prosessen er forsinket på grunn av mange innspill. Derfor blir det ikke noe nytt regelverk neste vekstsesong, og 1. januar 2012 kan være en aktuell dato.
Våtsåing av eng- og åkervekster
Firmaet Agromiljø AS har utviklet en metode for å blande frø og gjødsel i forbindelse med spredning av gjødsel med stripespreder eller nedfeller. Metoden kalles våtsåing. I et treårig brukestyrt prosjekt har en sammenlignet våtsåing av eng- og åkervekster med tradisjonelle metoder for etablering av grasmark og åker.
Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Midt-Norge i samarbeid med flere lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Miljøvennlig og mer effektivt. Det er tanken bak teknikken med våtsåing, der såfrø blandes i husdyrgjødsel og legges direkte på jorda striper eller felles ned i jorda i en og samme operasjon.
Teknikken er nå prøvd ut under norske forhold, både ved såing av korn og ved fornying eller vedlikeholdssåing av grasmark.
Omfattende prøving
– Våtsåing av bygg ga tilfredsstillende avling i tre forsøk på Jæren. Men det er stor variasjon i resultatene der en har prøvd både fornying og vedlikeholdssåing i grasmark.
– I flere tilfeller har bruk av vanlig såmaskin gitt vel så godt resultat som våtsåing. Men for bonden er jo gevinsten at en kan spre husdyrgjødsel og tilføre såfrø i en operasjon. Våtsåing kan også gi mindre jordpakking og risiko for forurensing.
Det sier forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Midt-Norge som har ledet prosjektet med å teste ut våtsåing i eng- og åkervekster.
Metoden er utviklet av Agromiljø AS, og med Forskningsrådet som oppdragsgiver har Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving sammenliknet våtsåing med tradisjonelle metoder.
Nye gjødseltanker
Tradisjonelt spres husdyrgjødsel med traktor og tankvogn påmontert bladspreder. I tillegg til spredning på åker, har en de siste åra stimulert til å spre husdyrgjødsel på eng.
Dermed kan en fordele gjødsla på et større areal samtidig som gras i vekst raskt utnytter nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer fra gjødsla.
Utfordringen er at gjødsla spres i lufta med fare for fordamping, noe som gir både unødig næringstap, forurensning og lukt. I tillegg gir store tankvogner og tunge traktorer mye jordpakking.
– De siste årene er det prøvd ulike teknikker med slangespredning. Det vil si at gjødsla pumpes fra gjødsellager eller en stor tank gjennom en slange til traktor. Dermed slipper en tunge vogner ute på åkeren, da traktoren kun har et spredeaggregat.
– Denne sprer gjødsla på bakken gjennom slanger eller lager småfurespor i jorda som gjødsla blir lagt ned i. Dermed slipper en jordpakking, sier Nesheim.
Våtsåing
Ved våtsåing utføres en ekstra operasjon samtidig med gjødselkjøring.
Tradisjonell såing skjer ved bruk av såmaskin mens ved våtsåing skjer det samtidig med utkjøring av gjødsel. Her blir frøet blanda inn i husdyrgjødsel før såing.
Tidligere er det forsøkt å tilsette frø i gjødseltanken, og i et femårig forsøk med raigras i Irland ga denne metoden en meravling på 18 prosent. I Wales var meravlinga hele 30 prosent over tre år.
Annonse
Aktuell metode
– Våtsåing er interessant og må utvikles videre. Men prototypen som ble testet ga best resultater i åpen åker. Ved bruk av metoden med nedfelling på grasmark så vi at det lett ble mekaniske skader i torva.
– Det går jo ikke på selve prinsippet med våtsåing, men hvordan gjødsla legges på bakken.
Det sier fagkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad i Norsk Landbruksrådgiving.
De har gjennomført feltforsøkene, der en har prøvd ulike kombinasjoner flere steder i landet. Det gjelder både med ulike kornslag i åpen åker eller etter redusert jordarbeiding, og fornying eller vedlikehold av graseng.
I tillegg er fôrkvaliteten i rundballer testet etter bruk av ulike spredeteknikker.