Agurkprodusenter i Rygge i Østfold har slitt med angrep av bladskimmel. Feller som fanger soppsporer gjør det mulig å sprøyte før angrepet er skikkelig i gang, og årets avlinger virker lovende.
Årets agurksesong har startet i Østfold, og her skal sporefeller bidra til reduserte angrep av agurkbladskimmel.
Bladskimmelprosjektet:
Forskningsprosjektet ”Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge” har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Hovedmålet med prosjektet har vært å få til effektive og miljøvennlige strategier for bladskimmel i løk, salat og agurk ved å utvikle varslingssystemer.
Bioforsk har vært prosjekteier og stått for det meste av forskningsarbeidet. Lier og omegn Forsøksring, Norsk Landbruksrådgiving SørØst, Ga-Fa Vestfold og Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har deltatt i kartlegging av bladskimmel og i gjennomføring av feltforsøk.
Forskere fra Cornell University i USA og Warwick University i England har også deltatt i prosjektet.
Frilandsagurkprodusentene i Rygge satser på spesielle feller som fanger opp soppsporer, og dermed kan de sprøyte før angrepet er i gang.
Soppsporene overlever ikke i åkeren fra ett år til et annet, men kommer trolig med vinden fra Danmark eller Sverige.
Som regel skjer det i begynnelsen av august, men i fjor kom de første rundt 20. juli. Dermed rakk ikke produsentene å gjøre noen tiltak før angrepet med agurkbladskimmel var et faktum.
Feller
Men etter et prosjekt med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving har produsentene nå tatt i bruk feller som suger inn soppsporer. Hver uke blir prøvene DNA-testet ved Bioforsk Plantehelse, og dermed får produsentene satt inn rett tiltak til rett tid.
- Det betyr at de slipper å sprøyte forebyggende hvis det ikke er soppsporer i åkeren. Og når de eventuelt kommer, vil vi oppdage det så tidlig at de får sprøytet før angrepet er i gang.
Det forteller forskningsleder Arne Hermansen ved Bioforsk Plantehelse, som har hatt det faglige ansvaret for prosjektet. Nå fortsetter bøndene i egen regi, og er fornøyd med resultatene.
Fortsetter med feller
- Vi var en del av et større prosjekt om bladskimmel som ble satt i gang i 2005 og ble avslutta i fjor. Uttesting av slike feller var en del av opplegget, og nå sitter vi inne med kompetanse som gjør at vi fortsetter for egen regning, sier Ole Konrad Fløgstad.
Han er leder i Rygge og omland kontraktdyrkerlag.
Forskningsleder Arne Hermansen og produsentene Ole Konrad Fløgstad, Herman Fløgstad og Nils Øyvind Roer med sporefella i åkeren på garden Østre Roer i Rygge.
- Agurkbladskimmel er den største trusselen vi har, og fordelt på alle produsentene koster det oss tre øre per kilo levert. Det er en tidlig varsling verdt, sier han.
Laget har 45 produsenter derav 24 som produserer agurk. Det meste av norsk frilandsagurkproduksjon skjer i Rygge, der produsentene frem til september skal levere 1430 tonn til Stabburet.
I tillegg er det et produsentmiljø i Grimstad som leverer til Findusfabrikken. Den norske produksjonen utgjør hele 95 prosent av forbruket her i landet.
Smitte fra utlandet
- Agurkbladskimmel forårsakes av en sopplingende organisme, og kan føre til betydelig avlingsreduksjon dersom den får utvikle seg fritt, sier forsker Arne Hermansen.
- Bladene angripes, og i likhet med alle bladskimmelpatogen dannes det også her sporer på bladene. Disse spres med luft til nye planter, og vi antar at den første smitten her i landet hvert år blir spredd med vinden fra åkre i Danmark eller Sverige.
Annonse
Hermansen har ledet prosjektet ”Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge”. Det har i hovedsak vært finansiert av Forskningsrådet samt Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter.
Det har vært et såkalt kompetanseprosjekt med brukermedvirkning, hvor dyrkerlaget sjøl har bidratt økonomisk til en del av aktivitetene med agurkbladskimmel.
Går i fella
Fellene suger bokstavelig talt til seg sporer. De grå boksene står på tre bein og beveger seg etter vindretningen, slik at åpningen står mot vinden.
Sporefella er bevegelig slik at åpningen alltid står mot vinden. En batteridrevet vifte suger inn luft slik at eventuelle sporer havner i en sylinder.
En batteridrevet vifte suger inn luft slik at eventuelle sporer havner i en sylinder. Veiledere fra Norsk Landbruksrådgiving Sør Øst samler inn sylindrene som analyseres ved Bioforsk.
- Vi har utviklet en diagnosemetode som kan gjenkjenne DNAet til agurkbladskimmel. Vi har flere ganger kunne påvise smittesporer før sjukdommen har brutt ut i åkeren.
- Vi vet også at sporer ikke overlever i jorda, og dermed konkluderer vi med de første sporene hvert år kommer luftveien, sannsynligvis fra andre land, sier Arne Hermansen.
Årets sesong
- Årets avlinger ser lovende ut, og vi er bra i rute i forhold til det været vi har hatt. Jevn temperatur er viktig, og kvaliteten ser ut til å være bra, sier produsent Nils Øyvind Roer.
Sesongen i Rygge startet sist onsdag, og det har ikke vært påvist sporer som har gjort det nødvendig å sprøyte hittil.
- Det er verst å få angrep tidlig eller midt i sesongen. Karantenetid etter sprøyting gjør at agurkene fort kan bli for store. Selve plukkingen skjer manuelt med innleid sesonghjelp.
Annonse
Ole Konrad Fløgstad beskriver agurkproduksjonen som krevende med små marginer.
- Derfor er det viktig med et godt fagmiljø, noe som dette prosjektet også har bidratt til, mener Fløgstad.
Forskningsleder Arne Hermansen undersøker sporefella som kontraktdyrkerlaget ved Ole Konrad Fløgstad har satt opp i åkrene i Rygge.
