Alle plantedyrkere har satt opp gjødselplan som skal følges.

Tidligere jordprøver, hva som dyrkes, forventet avling og bruk av husdyrgjødsel, er noen av faktorene som bestemmer mengden næringsstoffer som skal tilføres gjennom mineralgjødsel eller såkalt kunstgjødsel.

Men jordas eget innhold av plantetilgjengelig nitrogen kan variere mye fra år til år.

Plantetilgjengelig nitrogen

- Bruken av nitrogen bør derfor justeres etter jordas innhold av plantetilgjengelig nitrogen ved vekststart, sier forsker Bjørn Molteberg ved Bioforsk.

Hver vår tas det ut jordprøver på et stort antall garder i de største jordbruksområdene i Sør- og Midt-Norge.

- Med grunnlag i disse analysene beregnes mengden tilgjengelig nitrogen i jorda, og danner utgangspunkt for nitrogenprognosene for hvert enkelt distrikt., sier Molteberg.

Han har ansvaret for disse prognosene i Bioforsk, som fortløpende legges ut på www.bioforsk.no. Det skjer i samarbeid med Forsøksringen, og her vil den enkelte bonde finne prognoser for eget distrikt og korrigere sin egen gjødselplan.

Avrenning

Hvis en for eksempel tenker Østfold fylke med et kornareal på 600.000 dekar, vil en eventuell reduksjon på en kilo på dette arealet bety en endring i nitrogenbruken på 600 tonn.

Dette gir utslag i avrenning fra jordbruket i fylket, og betyr mye for det totale miljøet. Avrenning av lettløselige næringssalter som nitrogen er nemlig en av de viktigste årsakene til forurensing.

Verken Norge eller de andre nordiske landene er i nærheten av å nå vedtatte mål om å redusere utslippene av nitrogen i henhold til Nordsjødeklarasjonen. Men målet er nådd for fosfor.

Gjødselplan

Miljøfaktoren er den viktigste begrunnelsen til at hver gård er pålagt å ha sin egen gjødselplan. Men for den enkelte bruker betyr rett gjødsling også mye for økonomien.

For mye gjødsel er bortkastede penger og overskudd av næring gir stor fare for forurensning. For lite gjødsel gir mindre avlinger og kan redusere kvalitet.
Med økte priser er det enda viktigere for dyrkerne å gjødsle optimalt.

Ute i Europa har gjødselprisene steget med opp til 70 prosent. Det er ikke avklart hva som blir prisen i Norge kommende år, men selve nitrogenprisen justeres fortløpende ut fra det som skjer internasjonalt.

Årlige variasjoner

- Variasjonen av nitrogen i jorda skyldes flere forhold. Fjorårets vekstsesong betyr mye, for en avling mindre enn forventet betyr at tilført nitrogen ikke ble ”tatt ut”.

- Videre vil jordart samt nedbør og teleforhold gjennom høsten, vinteren og våren ha mye å si for reserven av plantetilgjengelig nitrogen, forteller Molteberg.

Årets prognoser

Prognosene for de ulike distriktene er nå klare, og etter en ustabil vinter forventet mange at mye av det plantetilgjengelige nitrogenet var gått tapt.

Dette stemmer ikke helt, for Jæren, Telemark, Vestfold, Hedemarken, Solør-Odal-Eidskog og Trøndelag trenger ikke å justere i forhold til normalgjødsling.

På Toten anbefales det en økning på 0,5-1,0 kg nitrogen per dekar. For Romerike, Nedre Buskerud og Aust-Agder anbefales å plusse på 1 kg nitrogen per dekar, mens for Østfold og Aurskog-Høland bør en plusse på 1,5 kilo per dekar i forhold til normalgjødsling.

Miljøgevinst

Justering av gjødselplanen betyr naturligvis en del i kroner og øre for de større dyrkerne, og det betyr mye for kvaliteten på den enkelte vekst.

- Men samlet betyr nitrogenprognosene svært mye for miljøet. Et viktig bidrag for å redusere avrenning til vann og vassdrag, konkluderer forsker Bjørn Molteberg ved Bioforsk Øst Apelsvoll.