Innen 2024 er det bestemt at alle norske kyr skal leve i løsdriftfjøs.

Det vil si at de ikke skal være bundet fast til en båsplass, men være frie til å gå rundt i fjøset.

Det er ca 260 000 kyr i Norge, og 25 prosent går allerede i løsdrift. For å oppnå målet må det bygges svært mange nye og moderne fjøs.

Rimelige og gode bygg

For å gjøre bygningene så billige som mulig, er det gjennom prosjektet “Landbruksbygg i Arktis” satt i gang en vurdering av mulighetene og gevinstene med å bygge uisolerte, kalde bygninger.

Kaldfjøs er relativt nytt i norsk sammenheng, mens en i Sverige har hatt dette i en del år allerede. Slike fjøs følger årets temperatursvingninger.

Gjennom en evaluering av flere prosjekter i Nordland, Troms og Finnmark kommer det frem at besparelsen i byggekostnader med en slik løsning er mellom 10 og 20 prosent.

Kulde bra, fuktighet verre

Men fungerer disse bygningene tilfredstillende for dyr og mennesker?

Siden inneklimaet i fjøsene er så nært knyttet opp til uteklimaet på stedet, er klimatilpasning svært viktig.

Tidligere erfaring og forskning viser at kulde i seg selv ikke er noe stort problem for kyr.

De trives godt, og melken får høyere proteininnhold som følge av den lave temperaturen.

Kombinasjonen kulde, vind og våt pels er verre å hanskes med og kan bli en for stor belastning for dyrene.

Det er derfor nødvendig med ny kunnskap om hvordan man konstruerer kalde løsdriftsfjøs i vårt klima.

Testfjøs i Nord-Norge

Innovasjon Norge, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark og Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB) har derfor satt i gang et prosjekt der klimatilpasning av landbruksbygninger er i fokus.

Åtte løsdriftfjøs er prosjektert og bygget med spesielt fokus på klimatilpasning, og utstyrt med måleutstyr for måle hvordan bygningen oppfører seg i forskjellig klima.

Bygningene er plassert både i innlandsklima i det stille, tørre og kalde Pasvik, og kystklima på den forblåste og fuktige Helgelandskysten.

Tøft klima

Kalde løsdriftjøs har store ventilasjonsåpninger for å fjerne overskuddet av fuktighet som dyrene produserer.

I nordnorsk klima er det dessverre stor fare for snøinndrift og slagregn i åpningene.

For å kunne tilpasse bygnigene best mulig, er det gjennomført eksperimenter med ulike typer åpninger.

For å få realistiske forhold er eksperimentene gjennomført i snøstorm på Finse på Hardangervidda, og i en kjempemessig vind og snø -tunnel ved det franske byggforskningsinstituttet CSTB (Centre Scientifique et Technique du Bâtiment) i Nantes.

Vanligvis benyttes vindtunnellen av den franske bilindustrien for å gjøre fullskala studier av regn- og snøpåkjenning på biler, men på grunn av størrelsen er den er også godt egnet for studier av klimapåkjenninger på bygninger.

Det er også gjort datasimuleringer i IMTs multiprosessormaskin CASPAR.

Viktig kunnskap for andre bygninger

Resultatene så langt viser at bygningsutformingen er viktig både for trekkproblemer og for inndrev av snø og regn.

Det er utviklet enkle retningslinjer for hvordan ventilasjonsåpningene skal utformes uten at dette går på bekostning av dyrekomfort.

En skjerming av ventilasjonsåpningene som ikke går på bekostning av luftstrømningen, kan dessuten redusere snøinndriften med nesten 90 prosent.

Resultatene er viktige også for andre typer bygninger, fordi problemet med snøinndrift og fuktighet i ventilasjonsanlegg er utbredt i hele landet og skaper vekstforhold for muggsopp.

Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) ved UMB utfører forskning på klimatilpasning bygninger og særlig klimatilpasning av landbruksbygg.

Instituttet utdanner årlig ca 30 kandidater med mastergrad innen bygg og arkitektur.