Årsakene kan være mange, men tidsklemma og bedre økonomi blant folk flest er nok viktige grunner til at færre plukker bær. Vareutvalget i butikkene er også blitt bedre, og forbrukerne får stort sett kjøpt de produktene av bær som de ønsker.

Disse produktene er som regel laget av råstoff høstet andre steder enn i Norge. Dette er rimelige og hensiktsmessige løsninger for forbrukerne.

Sett i forhold til mer overordnede mål om å forvalte og ta vare på egne naturressurser, er det et spørsmål om hva som kan gjøres for å legge til rette for en mer konkurransedyktig bruk av disse naturressursene. Gjennom kultivering kan en både øke avlinger og avkastning og rasjonalisere innhøsting. Dette er gjort, og gjøres, for noen av de mest sentrale bærslaga i Norge.

Molteforskning

Fra 1951 til 1975 ble det gjennomført undersøkelser med torvblandinger og gjødsling til frøplanter av molte ved forskningssenteret på Kvithamar i Stjørdal.

Statens Forskingsstasjoner i Landbruket (Bioforsk fra 2006) utarbeidet i 1991 utredningen “Kommersialisering av ville bær - Næringsutvikling i bygder” som resulterte i FoU-programmet “Forskning og utnytting av ville bær”. Dette har gitt økt kunnskap om molte, som har gitt grunnlag for å utvikle metoder for å kultivere naturlige bestander av veksten.

Det er også laget sorter for å etablere nye felt, eller som settes ut i naturlige felt for å øke avkastningen. Dette langsiktige arbeidet har igjen bidratt til etablering av dyrkerlag, som får større avkastning på sine moltemyrer i dag enn tidligere. Potensialet for å utvikle dette videre er utvilsomt til stede.

Blåbær fra Canada

I 1880 ble det fra provinsen Nova Scotia i Canada, sendt friske blåbær (Vaccinium angustifolium) til New York, Boston, Toronto og Montreal. I 1940 bestemte en seg for en kommersiell satsing på blåbær.

For å oppnå dette ble det iverksatt et bredt forskningsarbeid. Det ble ryddet skog for halvkultivering av blåbær, det ble etablert blåbærfelt på jord som lå brakk, og en igangsatte et utviklingsarbeid for høstemaskiner.

I 1951 ble det høstet 477 tonn blåbær, mens det i år 2005 ble høstet 18160 tonn. Veksten i produksjonen var særlig kraftig etter 1988, noe som skyldes det økte fokuset på blåbæret sine helsebringende egenskaper.

Blåbær og nyper

Det er økende interesse for våre ville bær også her i landet. En del av grunnen til dette er ny kunnskap om antioksidanter og andre helsebringende stoff som blant annet nyper og blåbær inneholder svært mye av.

På bakgrunn av denne økte interessen og etterspørselen, vil det være naturlig å undersøke hva som kan gjøres for å utnytte disse vekstene bedre der de vokser (halvkultivering), eller ved å domestisere dem (dyrking på kulturjord).

Nyper vokser gjerne langs gjerder, i grøftekanter og på beiter. Høsting av nypene for hand i naturen er en sen prosess, og med dagens krav til effektivitet forsvinner lønnsomheten fort allerede her. Nyper vokser spredt, slik at logistikken rundt høsting og innsamling blir dårlig.

Den beste løsningen for å utnytte denne ressursen, kan derfor være å velge ut gode typer, oppformere og plante dem på dyrket mark for høsting med maskin. I år er det startet et prosjekt på domestisering av nyper, bl.a finansiert av Innovasjon Norge NT og Trønderfrukt AS. Det er liten erfaring med slik produksjon i Norge.

Nyper som helsekost

En del forskning er gjennomført ved Sveriges Landbruksuniversitet, og både i Sverige og Danmark har en hatt suksess med helsekostprodukt av nyper. Det norske prosjektet er av begrenset omfang. Større kunnskap om sortsvariasjoner, oppformeringsmuligheter, dyrkingsbetingelser og markedsforhold, bør imidlertid gi grunnlag for at en i første omgang kan komme i gang med småskalaproduksjon.

Blåbær vokser vilt over hele landet og har vært i utstrakt bruk i kostholdet. I dag kjøper de fleste den blåbæra de trenger på butikken. Denne bæra er ikke høstet i Norge men importert fra steder som Sverige, Finland og Russland.

Satsingen på blåbær i Nova Scotia har vært vellykket. Disse erfaringene bør vi utnytte også i Norge. Imidlertid er det norske blåbæret en annen art (V. Myrtillus) enn det kanadiske, og det er mye vi ikke vet om vår blåbær når det gjelder reaksjoner på kulturtiltak, plantefysiologi og klima.

Derfor står flere aktører, blant andre Bioforsk, NTNU- Plantebiosenteret, Lierne Næringsselskap og Røra Fabrikker, sammen om en søknad på domestisering av blåbær til NFR sitt Matprogram. Forsknings- og veiledningsmiljø i Canada og i de nordiske landene er også involvert. Prosjektet vil kunne avsløre flere av blåbæras hemmeligheter, og legge grunnlag for en bedre utnytting av denne utmarksressursen.