Lynghonning består av honning fra bier som har trukket på norske lyngheier, hovedsakelig røsslyng. Det gir produktet en spesiell, særpreget og kraftig aroma og smak. Lynghonningen er gyllen og rødbrun i fargen.
Sommerhonning
Honningglass med denne etiketten er produkt hentet fra en allsidig norsk sommerflora. Honningen er lys, mild, syrlig og frisk med fast konsistens.
Bringebærhonning
Biene har hovedsakelig trukket på villbringebær og produktet har en lys gyllen, nesten hvit farge og fast konsistens. Smaken er frisk, fyldig og mild.
Nå kan du imidlertid få mange andre typer honning også, for eksempel argentinsk honning og akasiehonning fra Kroatia som begge importeres til Norge.
- Ja, oppzzummerer forskerne Lise Hatten og Jørn Høberg ved Bioforsk Nord Tjøtta. De avsluttet nylig prosjektet “Bier og blomster - kunnskapsbasert utvikling av birøkt som næring i Nord-Norge”, som har pågått i perioden 2001 til 2006.
Men mer kunnskap om både kulturplanter og ville planter kan gi mer honning i bikubene, blant annet ved å redusere såkalte trekkpauser.
Trekkpause er perioder der lite honning samles i kuben, noe som forekommer svært ofte i bikubene i nord. Det kan skyldes at det ikke er nok blomstrende vegetasjon i nærheten på grunn av manglende arter, eller at været hindrer eller utsetter blomstring.
Forskerne har undersøkt både ville planter og kulturvekster for å finne ut hvor kubene bør ligge og hvilke kulturplanter som kan redusere trekkpausene og øke honningproduksjonen i nord.
Vil ha mer honning fra nord
Noe av bakgrunnen for prosjektet var å stimulere til økt honningproduksjon i Nord-Norge.
Birøkt er for de fleste birøktere en nisjenæring, men for noen hovednæring. Mange driver med bier som hobby, både fordi de blir selvforsynte med honning, men ofte også fordi biene og samfunnet deres er så fascinerende.
De fleste av honningprodusentene som driver birøkt av et visst omfang, omsetter honningen gjennom Honningcentralen.
I 2004 leverte 1993 medlemmer 886 tonn honning hit. Av dette kom for eksempel 22 tonn fra Hordaland og 40 tonn fra Rogaland, mens Nordland bare leverte på 0,4 tonn.
I tillegg til det som sendes til Honningcentralen, omsettes en god del honning ved direktesalg fra egen bigård. Dette gjelder for de aller fleste produsentene i Nord-Norge.
Prosjektet “Bier og blomster - kunnskapsbasert utvikling av birøkt som næring i Nord-Norge” som har pågått i perioden 2001 til 2006 er nå avsluttet.
Formålet med prosjektet var å undersøke hvilke arter som er de viktigste ville trekkplantene for bier i Nord-Norge, undersøke hvorvidt kulturplanter kan øke honningproduksjonen samt få kunnskap om viktige produksjonsbegrensende faktorer.
Det sier forsker ved Bioforsk Nord Tjøtta, Jørn Høberg.
Kulturplanter som tiltrekker bier
Kulturplanter er planter som er sådde eller planta, og foredla med tanke på høy avling. Sortene kan være utenlandske.
Bioforsk Nord testet ut 19 forskjellige arter (honningurt, agurkurt, alsike-, kvit-, perser-, blod-, rød-, jord-, aleksandriner-, og legesteinkløver, hvit-, gul- og blålupin, fôrvikke, luserne, fôrerter, kaukasisk strekbelg og oljerybs og -raps) på Tjøtta og i Alta.
For at en planteart kan defineres med svært godt honningpotensial, må den produsere over 100 kg honning per dekar. 10-100 kilo er godt potensial, mindre godt potensial er under 10 kilo per dekar.
Annonse
I begrepet honningpotensial ligger blant annet nektarproduksjon per blomst, sukkerkonsentrasjon, antall blomster per arealenhet, blomstringslengde og nektarens tilgjengelighet i blomsten.
Høberg sier videre at i tillegg vil honningpotensialet variere med temperatur, nedbør og luftfuktighet.
- Konklusjonen på våre forsøk, sier Høberg videre, er at honningurt, agurkurt og legesteinkløver har stort potensial i Nord-Norge. Oljeraps og -rybs, luserne, rød-, alsike-, aleksandrine- og blodkløver har godt potensial, mens de andre artene er uinteressante.
"Agurkurt er en god trekkplante for bier. (Foto: Sølvi Svendsen)"
Høberg mener at valg av art og såtidspunkt for å oppnå optimal blomstringstid hos kulturplanter kan nyttes til å utfylle eventuelle trekkpauser eller forbedre trekkgrunnlaget.
Trekkpause er liten eller ingen vekst i kuben, noe som forekommer svært ofte i bikubene i nord. Det kan skyldes at det ikke er nok blomstrende vegetasjon i nærheten på grunn av manglende arter, eller at været hindrer eller utsetter blomstring.
Å kombinere kulturplanter til fôr- og nektarproduksjon er litt mer problematisk. Flere av fôrvekstene har godt honningpotensial, men fôrkvaliteten går ned når en venter med fôrhøsting til etter blomstring.
- Likevel trenger vi mer kunnskap om utprøving av kulturplanter som nektarprodusenter. Vi bør prøve ut artene i større felt og økonomien bør også belyses nærmere.
Ville planter som nektarprodusenter
For å se nærmere på honningpotensialet til ville planter, ble også 22 arter testet på Tjøtta.
Dette dreide seg om bringebær, selje, mjødurt, engsoleie/krypsoleie, løvetann, turt, tyrihjelm, geitrams, hundekjeks, skogstorkenebb, røsslyng, krekling, blåbær, blokkebær, tyttebær, finnmarkspors, rogn, hegg, stornesle, molte, reinrose og rødsildre.
De suverent beste plantene var bringebær og tyrihjelm med honningpotensial på rundt 120 kilo per dekar, mens arter som rød- og kvitkløver, tiriltunge, røsslyng, geitrams og finnmarkspors hadde potensial mellom 25 og 50 kilo per dekar.
Annonse
Dette gir en klar indikasjon på at disse plantene har verdi som honningplanter.
-Erfaringene fra disse undersøkelsene kan nyttes til en bevisst plassering av kubene i forhold til ville planter som må være av en viss forekomst for å ha verdi for trekkingen.
Økt kunnskap om ville trekkplanter og deres innbyrdes blomstringstid forventes å gi en gradvis økning i årlig produksjon på minimum 5 kg honning per år per kube i løpet av en ti-års periode, avlutter forsker Jørn Høberg og kan samtidig anbefale platanlønn-honning på brødskiva!
