En «forskningsreality» hvor forskere nærmest forsøkte å drukne kornet i en åker, viste store forskjeller. De nordiske sortene ser ut til å klare seg godt.

– Det var veldig bevisst å presse plantene så mye. De fikk et veldig høyt stressnivå som ga større forskjeller. Men de fleste overlevde drukningsforsøket, trøster stipendiat Tove Sundgren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Av vel 400 sorter ser det ut til at norsk og nordisk sortsmateriale er godt rustet til å tåle slike påkjenninger.

– Det kan bety at vi har et våtere klima her enn andre land, og at vi ubevisst har satset på sorter og linjer som har bedre gener for slike forhold, tror Sundgren.

Forsøksfelt eller rismarker?

Forsøkene ble gjennomført på Vollebekk forsøksgård i Ås i 2013 og 2014. På bildet under ser det mer ut som rismarker enn norsk åker. Fra en lift tar forskerne bilder med et hyperspektralkamera som fanger informasjon i bølgelengder vi ikke kan se med det blotte øyet. Dermed blir plantenes stressreaksjoner lettere avslørt.

– Disse forholdene er jo heldigvis langt fra en regnfull norsk sommer. Det har ikke vært noe poeng å teste dette ut fra realistiske forhold. Vi var ute etter å finne hvilke sorter som best tåler å vokse i vannmettet jord. Derfor gikk vi drastisk til verks med nærmes full drukning, sier Sundgren.

400 millimeter på 15 dager

35 millimeter nedbør i gjennomsnitt hver dag i drøye to uker er i overkant av hva en kornbonde liker. Hvilke praktiske tiltak kan bonden sette i verk når det regner så mye?

Ved Norsk institutt for bioøkonomis forskningsstasjon Apelsvoll på Toten har forsker Wendy Waalen nettopp hatt en mer praktisk tilnærming. Hun har tilført cirka 35 millimeter vann daglig i forsøksfeltet.

Istedenfor å teste tålegrenser for ulike sorter, har hun undersøkt om tilleggsgjødsling, ulike såmengder og bekjempelse av ugras i forkant kan ha en positiv effekt.

 – Hittil har prøvene vist at det er mindre biomasse i de vannmettet forsøksfeltene, sammenlignet med kontrollfeltene som ikke ble vannmettet, sier Waalen. 

Tilleggsgjødsling hadde en positiv effekt der økende mengde nitrogen ga grønnere og finere blader. Det hadde også skjedd noe i feltene som ble bearbeidet med spesialredskap – en ugrasharv – for å bekjempe ugras.

– Det kan ha gitt mer lufttilgang, uten at vi har noen konklusjoner på det, sier Waalen.

Tilbake til virkeligheten

Hva så med årets sommer i de virkelige kornåkrene i Norges – utenfor veksthus og forsøksfelt?

– Jo, det har vært veldig mange dager med nedbør og mer vann enn vi trenger, sier koordinator Einar Strand ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

– Det har ført til utvasking av næringsstoffer og at mange har måttet tilleggsgjødsle. 

Nedbør og vanskelige forhold i vår har ellers ført til ekstra stor spredning i såtidspunkt. Det varierer fra april til midten av juni. Steinkjer-området er verst rammet. Her rapporterer Norsk Landbruksrådgiving at rundt 50 000 dekar ble sådd så sent som 20. juni.

– Men totalt viser avlingsprognosene at det er mye bra åker. Spesielt høstkorn og det som ble sådd i april tegner veldig godt, sier Strand.