Potetcystenematoder (PCN) ble første gang oppdaget i Norge i 1955. Parasitten gir store avlingstap, men er ikke farlig for mennesker. Smittede poteter kan derfor spises uten fare.

Men for potetdyrkerne er parasitten svært vanskelig å bekjempe. Eggene fra en cyste kan nemlig overleve i flere tiår i jorda uten næring fra vertsplanten. Når det blir påvist smitte, blir det derfor pålagt langvarige restriksjoner.

– Det har i alle år vært en streng forvaltning av disse skadegjørerne i Norge, sier seniorrådgiver Randi Knudsen i Mattilsynets seksjon for planter og vegetabilsk mat.

60 år med overvåking og tiltak mot potetcystenematoder har gitt resultater.

Tiltakene har begrenset utbredelsen, spesielt for de aggressive typene av PCN.

– Vi er derfor i den heldige situasjon at norsk produksjon av sertifiserte settepoteter er fri for PCN, påpeker hun.

Det er mange som kan ha nytte av et slikt register, mener Knudsen.

– De som skal kjøpe et gårdsbruk eller leie jord, bør sjekke om det hviler restriksjoner på grunn av PCN på eiendommen. Slike restriksjoner kan i spesielle tilfeller omfatte langvarig forbud mot dyrking av poteter, ferdigplen og andre planteskoleplanter på hele eller deler av eiendommen.

Store konsekvenser

– Tiltakene i Norge blir sett på som et godt eksempel for flere europeiske land, sier forsker Ricardo Holgado ved Bioforsk Plantehelse.

Potetforskere fra hele verden var i sommer samlet i Belgia, der bekjempelse av PCN var et av temaene.

Internasjonalt blir hvit PCN (Globodera pallida) og gul PCN (G. rostochiensis) vurdert som en stor trussel for produksjonen av potet.

– For noen europeiske land, inkludert våre skandinaviske naboer, er hvit PCN et stort problem, sier Holgado.

Ingen plantevernmidler

Det finnes ingen effektive kjemiske midler for å utrydde nematoden. Derfor må bekjempelsen integrere flere tiltak som reduserer skaden og begrenser spredning. I EU er det innført et nytt direktiv som inkluderer en omfattende kartlegging av PCN.

Samtidig blir bruk av plantevernmidler som virker mot nematoder, såkalte nematicider, faset ut fra neste år. I Norge er ikke disse midlene tillatt brukt.

– For disse landene blir denne endringen en stor utfordring, mener Holgado.

Dette fordi bruken av kjemikalier har vært en forutsetning for å opprettholde et akseptabelt nivå på produksjonen.

– I Norge har kombinasjonen med forskning, rådgiving og strenge forskrifter og lovverk gjort det mulig å unngå bruken av disse kjemiske bekjempelsesmidlene.

Friske settepoteter

– At vi kan garantere settepoteter fri for PCN er unikt i europeisk sammenheng, sier fagkoordinator Borghild Glorvigen i Norsk Landbruksrådgiving (NLR).

Hun mener derfor det er svært viktig at produsentene følger opp den nasjonale bransjestandarden, som tar utgangspunkt i Mattilsynets retningslinjer og regelverk knyttet til PCN.

Det er blant annet forbudt og forbundet med stor risiko å ta i mot settepoteter fra produsenter som ikke er sertifisert for å drive slik produksjon.

Standarden anbefaler at minst 15 prosent av arealet skiftes ut med sertifiserte settepoteter hvert år. Videre at jorda testes mot PCN hvert fjerde potetår, sjøl om PCN ikke er påvist tidligere.