Hvis de spanske erobrerne hadde tatt andre valg for 500 år siden, kunne vi spist quinoafrø sammen med juleribba, istedenfor potet. Nå undersøker forskere om det er potensiale for quinoadyrking i Norge.
Quinoa er en ettårig urt som tilhører gåsefotfamilien også kalt salturtfamilien. Bladene har form som en trekantet gåsefot. I samme familien finnes spinat, bladbete og rødbete. Planten kan bli opptil to meter høy.
Blomsterstanden er en mer eller mindre utsperret kolbe med små frø opp til 2,66 millimeter i diameter. Det er registrert 66 ulike farger på quinoafrøene i stor variasjon, fra hvit, krem, rød til svart.
Både blad og frø er spiselig. Quinoa er opprinnelig fra samme område som potet.
Innholdsstoffer: Quinoa er glutenfri og inneholder proteiner med alle essensielle aminosyrer, mye vitaminer, mineraler og fettsyrer. Sammenliknet med mais, ris og hvete er innholdet av kalsium, magnesium, kalium, sink, folat, vitamin A og protein høyt. Proteininnholdet er på nivå med egg, og jerninnholdet er høyere enn i kjøtt, egg og kumelk. Antioksidanter er en stoffgruppe fra planter som nøytraliserer skadelige frie radikaler i hjernen. Vitamin E er et viktig antioksidant, og quinoa inneholder mer av dette vitaminet enn andre korn.
Bruk: Det finnes 35 ulike tradisjonelle måter å tilberede quinoa på i det andinske høylandet. Frøene kan kokes og brukes i ulike middagsretter istedenfor ris, pasta eller potet. Kokte quinoafrø får en nøtteaktig smak. Frøene kan males til mel og brukes i ulike bakst. Det er også mulig å lage pasta og øl av planten. Quinoa brukes og som fôr til dyr, enten som grøntfôr, høy, eller frasorterte frø etter tresking. Dessuten inneholder quinoa oljer som kan brukes i kosmetikk eller terapeutisk. Blant annet benyttes planten til behandling av diaré, reumatisme, høydesyke og vitaminmangel.
Opprinnelse og utbredelse: I Peru, Bolivia, Ecuador og deler av Chile har quinoadyrking vært tradisjon og kulturbærer gjennom 6000 år. Det dyrkes også quinoa i Colombia og Argentina, men mest utbredt er planten i Bolivia og Peru, som i dag står for 90 prosent av produksjonen og dekker 80 prosent av verdensmarkedet. Quinoa finnes både som dyrket kultur, og som vill vekst. Det finnes seks genbanker som tar vare på 5000 quinoasorter. Quinoa grupperes i fem grupper etter tilpasning til høyde over havet, og til tørt eller fuktig klima.
1500-tallets spanske erobrere, conquistadorene, tok med seg både potet og tomat hjem fra Andes-regionen i Sør Amerika til Europa. Men quinoaen fikk ikke være med i lasten.
Frøene fra planten var en viktig del av kostholdet til inkaindianerne. De benyttet også quinoa i tradisjonelle religiøse seremonier, og som særlig næringsrik mat for krigere.
Spanjolene anså planten for å være en hedensk kulturbærer i konflikt med den katolske tro, og forsøkte å erstatte den ved å innføre bygg og hvete isteden. Det førte til en drastisk nedgang i quinoaproduksjonen i regionen.
2013: FNs internasjonale quinoaår
Quinoaplante. (Foto: Susanne Friis Pedersen)
Nå, 500 år senere forsøker FN å rette opp denne forhistoriske «feilen» ved å gi quinoa til verden.
For å spre kunnskap om quinoaens mange gode egenskaper og øke bruken, erklærte FN 2013 for quinoaens år. Slagordet for quinoaåret er «En fremtid sådd for tusenvis av år siden».
Dette for å markere at fortidens kunnskap og matplanter kan bidra til å løse nåtidens og fremtidens utfordringer. Frø fra quinoaplanten er nemlig en god ressurs både i et matsikkerhets- og klimaperspektiv.
Planten kan bidra til å øke produksjonen av kvalitetsmat. Ifølge FN er quinoa den eneste matvaren som kan skilte med å inneholde alle de essensielle aminosyrene, i tillegg til vitaminer og mineraler.
Quinoa har også evnen til å tilpasse seg ulike dyrkingsmiljø og klimasoner. Planten kan dyrkes fra havnivå til en høyde på 4000 meter, og tåler temperaturer fra minus fire til pluss 38 grader.
Bolivianske myndigheter plasserer quinoa blant 21 kulturer som er mest resistente mot klimaendringer.
Interessen for dyrking av quinoa har ekspandert fra tradisjonelt seks land i Sør-Amerika, hvor Peru og Bolivia er de største produsentene, til minst 70 land i ulike verdensdeler.
I vanskelige områder med fjell, som i Himalaya og i Afrika, anser FNs matvareorganisasjon (FAO) det som særlig attraktivt med dyrking av quinoa.
Dyrking i Norge
Som et lite bidrag til FNs internasjonale quinoaår ble det nylig forsøkt å dyrke quinoa på den norske vestlandskysten. Bioforsk Økologisk på Tingvoll i Møre og Romsdal sådde fire økologiske quinoasorter.
Vekstene ble fotografert og fulgt opp gjennom sesongen, og de ble kontrollert for skadedyr og soppangrep. Vekt og kvalitet ble vurdert ved innhøsting.
- En grunn til å prøve ut økologisk quinoa i Norge er at planten egner seg godt for gjødsling med husdyrgjødsel, slik det brukes i økologisk dyrking. I tillegg er den robust og trenger lite stell, sier Susanne Friis Pedersen, som er ansvarlig for studien.
Annonse
Markedet for glutenfrie og økologiske produkter er voksende og derfor er det lovende med quinoadyrking. Pedersen fremhever også at det er en trend i tiden å velge kortreist mat, og at det kan tale for å dyrke quinoa nær markedet.
- Planten har stor tilpasningsevne til ulike klimaforhold, og ved dyrking lokalt blir det mulighet for å servere kortreist quinoa, sier hun.
[gallery:1]
Skandinavisk tilpasset quinoa
Det er allerede gjort et stort arbeid med quinoaen i Danmark. Frø som har vokst i Skandinavia noen generasjoner er tilpasset nordiske forhold.
Dermed er det ikke nødvendig å dyrke i 10 til 15 år i Norge før det gir resultater.
- Ett av de viktigste funnene i vår utprøving var at det lønner seg å bygge videre på det arbeidet som allerede er gjort med selektering i Danmark, sier Friis Pedersen.
Utprøvingen på Tingvoll viste også at det er viktig å høste i rett tid, før det blir for fuktig vær.
- Kanskje er det nødvendig å høste flere ganger fordi plantene modner på ulike tidspunkt.
Det gjenstår likevel en del ting før skandinavisk quinoadyrking kan bli lønnsom. Teknisk trengs det mer kunnskap om avskalling og tresking, hvis det skal bli dyrking i stor skala.
Omsetningen er heller ikke sikret. Quinoa er ikke noe vanlig produkt som folk flest har kjennskap til. Derfor er det stadig nødvendig med markedsføring og spredning av quinoaoppskrifter.
- Et hinder for handelen med økologisk quinoa i skandinavia har også vært at de fleste økologiske bønder har glutenholdig korn i vekstskiftet sitt. Dette gjør det vanskelig å garantere et glutenfritt produkt, sier Friis Pedersen.
Annonse
Det er imidlertid i ferd med å skje ting på denne fronten. Nå finnes et dansk parti glutenfri quinoa tilgjengelig i handelen.
Det er foreløpig ikke planlagt videre oppfølging av prosjektet på Tingvoll, men forskerne vil fortsette å dyrke den sorten quinoa som ga best resultat under utprøvingen.
