Høymole er en ugrasversting og overlever det meste. Ni tusen frø per plante og formering fra både rotbiter og sideskudd, betyr at ugraset er svært vanskelig å bli kvitt. Derfor prøver forskerne å finne plantens biologiske svakheter.
Høymole (Rumex spp.) reduserer avling og kvalitet i eng og beiter, og anses som et svært problematisk ugras. (Foto: Erling Fløistad)
Høymole
Høymole (Rumex spp.) innbefatter flere arter, hvorav vanlig høymole, byhøymole og krushøymole er de mest vanlige.
Høymole reduserer avling og kvalitet i eng/ beiter, og ansees som et svært problematisk ugras.
Det finnes tall på at nærmere 80 prosent av herbicider brukt i grasmark i Sentral- og Nord-Europa er spesialmiddel for å bekjempe høymole.
Høymole produserer nye skudd ved både frø i jorda, skudd fra rotbiter i jorda og sideskudd fra etablerte planter. D
et er dermed svært vanskelig å bekjempe innen økologisk produksjon, og prosjektet ”Kontroll av høymole i økologisk fôrproduksjon” skal prøve ut ulike metoder for bekjemping.
Prosjektet ledes av Lars Olav Brandsæter ved Bioforsk Plantehelse, og avsluttes i 2010.
Dessuten, frøene er svært holdbare, og det er funnet frø som har overlevd 80 år i jorda!
Men kampen er ikke håpløs, mener forskningsleder Lars Olav Brandsæter ved Bioforsk Økologisk og Bioforsk Plantehelse. Han understreker at god agronomi er den beste medisinen.
I prosjektet ”Kontroll av høymole i økologisk fôrproduksjon” forsøker forskerne å finne nye faktorer som kan bidra i høymolekampen.
Det høyvokste ugraset synes godt i enga, og reduserer avling og kvalitet på både eng og beite. Siden 60 prosent av jordbruksarealet i Norge er produksjon av gras til fôr, mener Brandsæter høymole kan klassifiseres som Norges viktigste (les verste) ugras.
Omfattende forsøk
- Vi har testet ut mange tiltak, og kjørt samme forsøksserie ved Bioforsk sine avdelinger i Valdres, Tingvoll og Tromsø.
- Vi har undersøkt om ulike tidspunkt for etablering av ny eng har betydning, det er prøvd med eller uten bygg som dekkvekst, og vi har prøvd ulike tekniske løsninger for å kutte røtter, samt ulik pløyedybde.
- Det er også gjort forsøk med falske såbed, det vil si harving flere ganger, for å redusere frøbanken i det øverste sjiktet før såing, forteller Brandsæter.
Harving i mørke
Forskerne har også prøvd å kjøre siste jordarbeiding før såing og selve så-operasjonen om natta. I forkant er det harvet flere ganger med 14 dagers mellomrom, slik at høymolefrøet spirer, for så å bli bekjempet ved en ny harving.
Dette reduserer frøbanken i jorda. Siden høymolefrøet stimuleres av lys, kjøres den siste harvingen om natta.
- Frøene til høymole blir stimulert til økt spiring både ved lystilførsel, vekslende temperatur gjennom døgnet og ved tilførsel av nitrogen. Det konkluderer Åshild Irene Lie i en mastergradsoppgave som er utført ved Bioforsk Plantehelse i høst.
Seige frø
Som en del av prosjektet er det også prøvd hvordan høymolefrø overlever i rundballer. Høymolefrø i nylonposer er lagt inn i henholdsvis fortørka og direktepressa rundballer. 100 frø er lagt i hver pose som under pressing er lagt flere steder i ballen.
- Vi har ikke fått årets resultater, men i fjor var det store forskjeller, forteller Brandsæter.
Lars Olav Brandsæter ved Bioforsk leder prosjektet ”Kontroll av høymole i økologisk fôrproduksjon”. (Foto: Jon Schärer)
For de direkte pressa rundballene var alt frøet helt dødt etter to måneder. Rundballer med god fortørk hadde derimot spiredyktige frø ved både to og seks måneder.
Forsøkene bekrefter for øvrig tidligere resultater fra surfôrsilo. Høymolefrøet overlever i liten grad vinteren i en silokum. Heller ikke gjødselkjelleren, etter å ha gått gjennom fordøyelsessystemet på kua først.
Annonse
- Frøene svekkes etter hvert, og det er gjenværende frø og røtter i jord som er det store problemet. Derfor blir den viktigste kampen mot høymola ute på enga, sier Brandsæter.
