Bøndene rundt om i landet har opplevd en lang vinter og en sen og kald vår.

Bioforsk sin grovfôrmodell - bondens nye nettverktøy som beregner utvikling og kvalitet på grasvekst - viser at grasveksten er seint ute.

– Det stemmer bra, mener bonde Olaf Skjervold i Stjørdal, som normalt skulle vært ferdig med våronna nå.

I fjor var alt sådd ferdig før 17. mai. I år er han redd kalenderbladet viser juni.

Han og forsker Anne Kjersti Bakken sjekker raigrasenga der mjølkekyrne normalt skulle vært ute. De må også vente til månedsskiftet.

Beregner kvalitet

Bioforsk sin nettbaserte tjeneste med grovfôrprognoser ble prøvd ut i fjor, blant annet sammen med lokale enheter av Norsk Landbruksrådgiving. Nå er en ny versjon klar til bruk, der den enkelte kan gå inn på nettet for å sjekke statusen på utviklingen av grovfôret i eget område.

Hensikten er at bonden skal få et bedre grunnlag for å vurdere rett slåttetidspunkt. Modellen er til enhver tid oppdatert på klimadata fra Landbruksmeteorologisk tjeneste.

Ved å legge inn egne opplysninger som jordart og andel kløver skal modellen gi en vurdering av stående tørrstoffavling, utvikingstrinn og innhold av protein, fiber og energi.

Programmet kan også beregne utviklinga framover i tid på basis av værprognoser fra Meteorologisk Institutt.

Kartlegger våren

Ved å ta ut data fra fem klimastasjoner får en et lite tverrsnitt av utviklinga.

Forskerne bruker en fenologisk skala fra 1 til 4 der begynnende skyting hos timotei tilsvarer 2,7.

Forsinkelsen er størst på Kvithamar i Stjørdal og Særheim nær Stavanger. De andre stedene ligger også etter i forhold til i fjor, mens for Holt i Tromsø registreres situasjonen for utviklinga på gras omtrent som på samme tid i fjor, da en nådde begynnende skyting først rundt 10. juli.

– Men i praksis er det svært sent i forhold til et normalår, sier forskningssjef Espen Haugland ved Bioforsk Nord.

– Nord-Norge har opplevd et rekordår med tele, og på Holt i Tromsø har det ikke vært registrert tilsvarende dybder siden oppstarten av målingene på begynnelsen av 1980-tallet. Det har ført til sen vår, og for eksempel er potetsettinga ei uke til 14 dager senere enn normalt.

Status Trøndelag

Olaf Skjervold har mjølkeproduksjon (180 tonn) og driver om lag 450 dekar jord fordelt på gras og korn. Garden ligger ned mot fjorden i Vinge på Skatval i Stjørdal kommune.

– Veldig sent, sier den travle bonden, som fortsatt har igjen 120 dekar å pløye.

Trøsta er at det ikke er overvintringsskader. I snitt mener han tallene fra Kvithamar stemmer med hans situasjon, nemlig ca to uker etter skjema i forhold til fjoråret. Anne Kjersti Bakken har flere tall som viser at det ble svært sent i år.

– Vi har en fenologisk hage på Kvithamar hvor blant annet tidspunktet for bladsprett på bjørk blir registrert. I år skjedde det 17. mai, og det har ikke vært så sent siden 1995.

– Siden 1964 er det bare 10 ganger registrert senere bladsprett enn i år, sier Anne Kjersti Bakken.

Lenke:

Grovfôrmodellen