Sol gir mye sukker i graset, bedre smakelighet og større fôropptak for Dagros. (Foto: Jon Schärer)
Het sommersol gir søtere vinterfôr
En hektisk siloslått i stekende sol kan gi kuene ekstra godt surfôr til vinteren. Mye sol betyr mye sukker i graset, som igjen påvirker kvalitet og smak. Jo søtere jo bedre.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Ensilering
Ensilering er det å konservere gras eller noe annet ved å forhindre lufttilførsel til plantene. Målet med ensileringen er å forhindre utviklingen av aerobe bakterier, altså oppnå et anaerobt miljø, og senke pH til et ønsket nivå som er rundt fire.
Gresset presses sammen for å få ut lufta, det tilsettes syre for å oppnå riktig pH, og det oppbevares vakumpakket i en silo eller pakket inn i plast (rundballer).
Tørket gras blir tørket ute på jordet til en viss tørrstoffprosent og er sterkt væravhengig.
Ved ensilering kan det benyttes ulike tilsetningsmidler. De deles inn i gjæringstimulerende og gjæringshemmende. Gjæringsstimulerende midler hjelper de ønskede melkesyrebakteriene i bekjempelsen av mindre ønskelige biokjemiske og mikrobiologiske prosesser.
Kilde: Wikipedia
Mye sol gir høy fotosyntese og mer sukker. Men det er store variasjoner både mellom grasarter og hvilket tidspunkt på døgnet bonden velger å høste.
For henne er utfordringen å beholde et høyt sukkerinnhold fra en solrik slåttedag til fôret serveres gjennom en lang vinter.
– Rask fortørking og god konservering er de viktigste faktorene for å unngå å tape karbohydrater, sier forsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO.
Ettermiddag best
– Det beste er å høste på ettermiddagen. Etter en solrik dag er sukkerinnholdet på sitt høyeste. Vi har sett at innholdet av vannløselige karbohydrater i en grasart som kalles raigraset varierte fra 15 prosent i tørrstoffet om morgenen til 23 prosent om ettermiddag.
Men dette er teorien, understreker Bakken. Bonden må jo også ta andre hensyn, ikke minst til hvor raskt graset tørker. Etter slått og før graset dør, bruker det selv av sukkerlagrene. Dette kalles ånding, noe som avtar når vanninnholdet nærmer seg tretti prosent.
Om bonden slår seint på ettermiddagen, kan det gå lang tid før åndinga stopper. Mens en formiddagsslått kan gi raskere tørk, mindre tap og mulighet til å pakke eller høste relativt tørt gras før neste regnbyge kommer.
Forsker Anne Kjersti Bakken ved NIBIO sin avdeling Kvithamar i Stjørdal. (Foto: Jon Schärer)
Såkalt totrinns høsting er den mest brukte metoden i dag, der graset blir slått med slåmaskin og senere høstet med rundballepresse, pickupvogn eller finsnitter.
Varm slåtteuke
Etter en sen vår og kjølig forsommer ble det sol og varme til gagns mange steder første uka i juli. Også i fjellbygda Kvikne i Nord-Østerdal.
– Med sol og vind blir det lett for mye fortørk og dårligere pakking i siloen. Vanligvis slår vi en gang i døgnet før høsting. Men denne uka måtte vi slå to ganger daglig, forteller Frode Flaa, som driver garden sammen med datter Jorid.
– Rundt 170 dekar er kjørt inn i tårnsiloene, sier Jorid, som er fornøyd med gode avlinger etter en hektisk uke.
Jorid Flaa og kyrne er godt fornøyd med mye sol og gode avlinger. (Foto: Jon Schärer)
Med mye sol bør det også ligge an til et vinterfôr med høyt sukkerinnhold og god smak. Det gjør at kua spiser mer av grasfôret, noe som reduserer behovet for kraftfôr.
Forskjeller mellom grasarter
Timotei er hovedfôret for de fleste i silo og rundball. Denne grasarten har oftest lavere innhold av sukker enn raigras, men høyere enn hundegras. Kløverartene har enda mindre sukker og mer av andre typer karbohydrater som stivelse, sier Anne Kjersti Bakken.
Hun er arbeider ved Kvithamar i Stjørdal, som etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Skog og Landskap også har blitt en del av NIBIO.
Et annet forhold som bestemmer innholdet av sukker, er nitrogentilgangen til grasplantene. Hvis man sulteforer på nitrogen, vil man få høyt innhold av sukker, men samtidig mindre råprotein og lavere avlinger.
