Mye sol gir høy fotosyntese og mer sukker. Men det er store variasjoner både mellom grasarter og hvilket tidspunkt på døgnet bonden velger å høste.

For henne er utfordringen å beholde et høyt sukkerinnhold fra en solrik slåttedag til fôret serveres gjennom en lang vinter.

– Rask fortørking og god konservering er de viktigste faktorene for å unngå å tape karbohydrater, sier forsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO. 

Ettermiddag best

– Det beste er å høste på ettermiddagen. Etter en solrik dag er sukkerinnholdet på sitt høyeste. Vi har sett at innholdet av vannløselige karbohydrater i en grasart som kalles raigraset varierte fra 15 prosent i tørrstoffet om morgenen til 23 prosent om ettermiddag.

Men dette er teorien, understreker Bakken. Bonden må jo også ta andre hensyn, ikke minst til hvor raskt graset tørker. Etter slått og før graset dør, bruker det selv av sukkerlagrene. Dette kalles ånding, noe som avtar når vanninnholdet nærmer seg tretti prosent.

Om bonden slår seint på ettermiddagen, kan det gå lang tid før åndinga stopper. Mens en formiddagsslått kan gi raskere tørk, mindre tap og mulighet til å pakke eller høste relativt tørt gras før neste regnbyge kommer. 

Såkalt totrinns høsting er den mest brukte metoden i dag, der graset blir slått med slåmaskin og senere høstet med rundballepresse, pickupvogn eller finsnitter.

Varm slåtteuke

Etter en sen vår og kjølig forsommer ble det sol og varme til gagns mange steder første uka i juli. Også i fjellbygda Kvikne i Nord-Østerdal.

– Med sol og vind blir det lett for mye fortørk og dårligere pakking i siloen. Vanligvis slår vi en gang i døgnet før høsting. Men denne uka måtte vi slå to ganger daglig, forteller Frode Flaa, som driver garden sammen med datter Jorid.

– Rundt 170 dekar er kjørt inn i tårnsiloene, sier Jorid, som er fornøyd med gode avlinger etter en hektisk uke. 

Med mye sol bør det også ligge an til et vinterfôr med høyt sukkerinnhold og god smak. Det gjør at kua spiser mer av grasfôret, noe som reduserer behovet for kraftfôr. 

Forskjeller mellom grasarter

Timotei er hovedfôret for de fleste i silo og rundball. Denne grasarten har oftest lavere innhold av sukker enn raigras, men høyere enn hundegras. Kløverartene har enda mindre sukker og mer av andre typer karbohydrater som stivelse, sier Anne Kjersti Bakken.

Hun er arbeider ved Kvithamar i Stjørdal, som etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Skog og Landskap også har blitt en del av NIBIO.

Et annet forhold som bestemmer innholdet av sukker, er nitrogentilgangen til grasplantene. Hvis man sulteforer på nitrogen, vil man få høyt innhold av sukker, men samtidig mindre råprotein og lavere avlinger.