Best forhold for nydyrking på Østlandet

Nydyrking av jord kan bidra til økt produksjon av mat i Norge. Mest lønnsomt vil det være å satse på korn i lavlandet på Østlandet.

Publisert
Nylig oppdyrket jordbruksareal i Nærøy i Nord-Trøndelag. Dette arealet er, som det aller meste av den dyrkbare jorda i Norge, godt egnet for grasdyrking og mindre egnet for korndyrking. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)
Nylig oppdyrket jordbruksareal i Nærøy i Nord-Trøndelag. Dette arealet er, som det aller meste av den dyrkbare jorda i Norge, godt egnet for grasdyrking og mindre egnet for korndyrking. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)

Om prosjektet

Prosjektet Grunnlag for prioritering av områder for nydyrking er et utredningsprosjekt finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) og Norsk senter for bygdeforskning (Bygdeforskning).

Prosjektleder har vært Siri Svendgård-Stokke fra Skog og landskap og hovedforfatter for rapporten er Arne Grønlund fra Bioforsk.

Det finnes flere måter å øke norsk matproduksjon på. Én av disse er å nydyrke jord, altså å gjøre om udyrket mark til åker eller eng der de vanligste jordbruksvekstene kan dyrkes.

Men det er ikke bare-bare å nydyrke jord. Ettersom mulighetene for nydyrking er bestemt av klima, jord og terreng, er det rett og slett ikke mulig å få det til overalt.

Nydyrking kan i tillegg ha uønskede miljøkonsekvenser i form av redusert biologisk mangfold, ødeleggelse av kulturminner, økt forurensning av vassdrag og økte utslipp av klimagasser.

I en ny forskningsrapport kommer det fram at dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, uten at det går utover matvaresikkerhet og klima, må det først og fremst nydyrkes jord for kornproduksjon.

Forskerne bak rapporten har sett på agronomiske, miljømessige og bedrifts- og samfunnsøkonomiske forhold ved nydyrking, og funnet ut at det vil gi størst lønnsomhet dersom nydyrking foregår i lavlandet på Østlandet.

– Jorda som finnes der er for det meste av god kvalitet, den ligger nært inntil eksisterende dyrket jord, nydyrkingskostnadene er relativt små og klimaet er gunstig for et mangfold av kulturvekster, forteller Arne Grønlund fra Bioforsk.

– Må prioriteres nå

– På grunn av problemer med mykotoksiner i korn, er det behov for større arealer som kan disponeres til kornproduksjon, sier Grønlund.

De største reservene av dyrkbar jord som finnes i Norge, er imidlertid bare egnet for grasproduksjon og det må betydelige klimaendringer til for at dette skal endre seg.

– Selv om globale klimaendringer er ventet, er det uklart når og hvordan dette vil påvirke potensialet for kornproduksjon i Norge.

– Derfor er det viktig at nydyrking for kornproduksjon prioriteres allerede nå i områder der det er mulig, sier Grønlund.

Nydyrking for grasproduksjon kan bidra til å styrke landbruket i mange distrikter, men utfordringen er at gras utnyttes av drøvtyggere med en fordøyelse som medfører store klimagassutslipp.

Østlandet mest egnet for korndyrking

Basert på Digitalt Markslagskart har Grønlund og forskere fra Bygdeforskning, NILF og Skog og landskap gitt en oversikt over hvor i landet det finnes best ressurser for nydyrking, enten det er for gras eller korn.

Nydyrking av jord er en måte å øke norsk matproduksjon på, men det er ikke mulig å få til overalt. Her ser vi to bilder fra et område i Nord-Trøndelag, der det øverste viser hvordan området så ut før det ble nydyrket i år 2000, og det nederste viser hvordan området ser ut etter nydyrking i år 2010. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)
Nydyrking av jord er en måte å øke norsk matproduksjon på, men det er ikke mulig å få til overalt. Her ser vi to bilder fra et område i Nord-Trøndelag, der det øverste viser hvordan området så ut før det ble nydyrket i år 2000, og det nederste viser hvordan området ser ut etter nydyrking i år 2010. (Foto: Oskar Puschmann, Skog og landskap)

Det totale arealet av dyrkbar jord i Norge er beregnet til litt over 12 500 kvadratkilometer, altså omtrent fire prosent av Norges bruttoareal. Mer enn halvparten av dette arealet er skog, og cirka en tredjedel er myr.

Fordelingen varierer i ulike deler av landet. Andelen dyrkbar jord som består av skog er størst på Østlandet, og andelen myr er størst på Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag og Nordland.

– Mindre enn to prosent av den dyrkbare jorda regnes som godt egnet til matkorndyrking, og denne jorda finnes stort sett i lavlandet på Østlandet, sier Grønlund.

Østlandsklimaet er gunstig for et mangfold av kulturvekster og arealene er lettdrevne og innebærer relativt små kostnader ved oppdyrking. I tillegg er den dyrkbare jorda i området stort sett av god kvalitet.

Sett ut fra agronomiske, miljømessige, bedrifts- og samfunnsøkonomiske forhold, har forskerne kommet frem til at nydyrking for kornproduksjon gir best lønnsomhet i denne delen av landet.

Umotiverte kornprodusenter

Forskerne har også foretatt spørreundersøkelser om nydyrking blant bønder i Norge. I 2012 var det en økt interesse blant bønder for nydyrking sammenliknet med tidligere undersøkelser.

Det er husdyrprodusenter, og da særlig melkeprodusenter, som er mest motivert for å iverksette nydyrking.

– Korn- og øvrige planteprodusenter viste langt lavere interesse for å sette i gang med nydyrking, og det til tross for at det nettopp er økt kornareal som er forutsetningen for økt matproduksjon i Norge, sier Grønlund.

Referanse:

Grønlund, Svendgård-Stokke og Hoveid: Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking, Bioforsk Rapport Vol. 8, Nr. 151, 2013