Torv er mye brukt innen hagebruk fordi den er lett å håndtere og holder godt på vannet. Torv er nesten enerådende i vekstmedier og jordprodukter som selges både på det private og kommersielle markedet. 

En kartlegging Framtiden i våre hender gjorde for Avfall Norge i 2015 viste at 86 prosent av all hagejord solgt gjennom norske hagesentrene var torv.

Kirsty McKinnon er rådgiver ved Norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK. Hun har på oppdrag fra Mattilsynet sett på hva det vil bety for økologisk veksthusproduksjon om det blir innført begrensninger på bruk av torv.

Ikke fornybar ressurs

I dag har Norge et torvuttak på rundt 98 000 tonn i året. Selv om det skjer nydanning av torv, regnes torv som en ikke-fornybar ressurs fordi nydanningen skjer svært langsomt. Torv er også et viktig karbonlager – noe som har stor betydning for klimaet.

Derfor er det flere land som har satt i gang arbeidet med å finne alternativ. Østerrike, Sveits, Tyskland og Storbritannia har begrensa bruken av torv. Blant annet vil Storbritannia fase ut bruken av torv innen 2030. 

Stortinget har foreløpig kun beslutta at Norge skal lage en plan for å fase ut torv fra markedet. Store aktører som Felleskjøpet har også tatt grep. Målet er at det skal bli slutt på torv i til privatmarkedet innen 2030.

Dersom det skjer, vil det trolig øke etterspørselen etter gode alternativer. Men hva skal vi erstatte torv med? Det har McKinnon undersøkt nærmere.

• Les også: – For mye bruk og kast av torv i hagen

Ull, parkrester og husdyrgjødsel

Ull og husdyrgjødsel er noen av de mange alternativene som kan erstatte torv. McKinnon nevner også bark, treflis, rester fra kokosproduksjon, biokull og grøntrester.

– Problemet med organiske biprodukt er å få en forutsigbar kvalitet, som hagebrukene er avhengig av, sier hun. McKinnon påpeker at for eksempel parkrester kan inneholde rester av plantevernmidler og tungmetaller, noe som kan begrense bruken.

Hun har selv gjennomført forsøk med oppal av blomkål og salat med kompostert løv. I forsøka kom komposten fra løv bra ut. Det samme gjorde kompost fra hestegjødsel.

Mye farga ull i Norge blir kasta. Om ikke annet kunne det ha vært brukt i kompost, mener McKinnon. Hun viser til et produkt som er utvikla i England, der ull og bregner blir kompostert og solgt som oppalsjord.

– Vi har testa den jorda, og det fungerte bra, sier McKinnon, som er overbevist om at det skal gå an å produsere god oppalsjord i Norge med lokale ressurser.

– Vi må få til en bred utvikling og forskning på dette. Forbud mot bruk at torv presser seg på, og da er det viktig å finne gode alternativer.

• Les også: Torvmosene lagrer trolig mest karbon i verden

Ikke lett å konkurrere med

Fagrådgiver Jens Måge ved Avfall Norge er klar på at alternativene til bruk av torv finnes. Avfall Norge er bransjeorganisasjon for avfalls– og gjenvinningsbransjen. 

Men Måge mener også at torv har store fordeler i veksthus og derfor ikke er så lett å konkurrere med.

Han mener at grunnen til at torv har blitt dominerende som vekstmedium, er at den har attraktive egenskaper: Den er billig, lett tilgjengelig og forutsigbar. Den passer derfor godt inn i en industriell veksthusnæring og er krevende å konkurrere med.

– Ved Avfall Norge jobber vi i første omgang med personmarkedet, altså hageeiere, med informasjon og holdningsskapende arbeid. Denne sesongen solgte alle de store hagesentrene et torvfritt alternativ, forteller Måge. Vi har også lansert Kompostportalen som viser hvor publikum kan kjøpe kompostbasert jord.

Han sier at det er mye spennende satsing hos medlemmene i Avfall Norge. Blant annet jobber de med ulike former for kompostering av for eksempel matavfall, fiskeslam og biogjødsel i ulike blandinger avhengig av hva produktet skal brukes til. 

– Det har for eksempel vist seg at en blanding av hage- og parkavfall med biogjødsel fra biogassanlegg har fungert svært bra for balansert næringsinnhold og vekstegenskaper. 

Måge mener bruk av torv har uheldige konsekvenser for både miljø, naturmangfold og klima. Dessuten viser forsøk at bruk av kompost til planter fremmer plantehelse. Torv kan dermed kreve mer bruk av kjemiske midler, enn kompostbaserte produkter, mener han.

• Les også: Torvbranner skaper CO2-økning

– Torv har ingen verdi i privathager

– Vår strategi er at vi må få opp etterspørselen etter torvfrie varer i personmarkedet først, sier Måge.

Måge mener dessuten det er meningsløst å bruke torv i småhager.

– Torv har ingen verdi i privathager, mener Måge, fordi torv kun er et vekstmedium uten naturlig næring. Derfor har torv ingen varig verdi som er egnet til bruk i en hage hvor man trenger jord med næring og mikroliv. Torven vaskes raskt ut og tilfører ingen verdi til hagen over tid, mens god kompost tilfører naturlig næring, mikroliv og organisk materiale til hagen.

– Dersom man skal så ut frø kreves det et godt vekstmedium. Det kan man nå også få som torvfritt mange steder hvor jord selges. Hvis ikke, så bør publikum spørre etter det, så hagesentrene tar det inn, sier Måge.

– Vårt håp er at både privat- og etter hvert proffmarkedet etterspør mer bærekraftig plantejord og planter.

• Les også: Torvmose - ei tikkande klimabombe

Også alternativ for økologisk landbruk

Måge mener at biogjødsel og kompostprodukter fra hage- og parkavfall, matavfall, fiskeavfall, husdyrgjødsel og annet bioavfall bør være et godt alternativ for oppal av planter i økologisk landbruk også. Bransjen må utvikle gode kvalitetsprodukter, og det må jobbes med regelverket. Han peker på flere paradokser:  

– Torv er for eksempel lov å bruke i oppal av økologiske småplanter, selv om bruk av torv ikke kan regnes som bærekraftig.

– Mens husdyrgjødsel godkjennes til økologisk planteproduksjon uten krav til dokumentasjon på kvalitet, så kreves det dokumentasjon for biogjødsel og kompost som ofte vil ha lavere innhold av for eksempel tungmetaller enn husdyrgjødsel, sier Måge.

Både McKinnon og Måge er svært glade for at Stortinget har vedtatt å lage en plan for å fase ut bruk av torv, noe som ble foreslått av Avfall Norge allerede i 2014. Saka ligger foreløpig hos Klima- og miljødepartementet.

Referanse:

McKinnon, K: Alternativer til torv som substrat i oppalsjord. NORSØK-rapport VOL. 2/NR. 1/2017.