De fleste av oss er mer opptatt av det som er over enn det som er under bakken. Men ingenting vokser uten ordentlig jord.

Jordlivet er noe vi vet altfor lite om selv om jorda og organismene som lever der, kan bli avgjørende for matproduksjonen og miljøet i framtiden.

Erik Joner ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) mener at vi i Norge er vi blitt vant til en bruk og kastmentalitet i hagen. Veldig mange av oss kjøper hvert år ny torvjord for bruk i blomsterbed og kjøkkenhager. Men denne jorda blir raskt tømt for næringsstoffer og kastes.

Dette er ifølge Joner ikke bare dårlig ressursutnyttelse, men også lite miljøvennlig. Grunnen til det er at torv er tatt ut fra myrer, som i dag er truet av torvproduksjon og ikke minst nydyrking. I tillegg mangler torvjorden mange av de gode organismene og næringsstoffene som finnes i naturlig jord. Derfor er den rett og slett ikke særlig brukbar om du ønsker gode resultater, skal vi tro forskeren.

Mange har en bonde i magen

Joner mener å se en voksende trend på å dyrke egen mat – også i byene. Han håper det vil føre til at vi blir mer opplyste.

– Det har nesten vært en oppvåkning i byene her til lands når det gjelder å dyrke egen mat, sier Joner. Han vært med på å lære opp folk i såkalt urban farming - der bakgårder, tak og byhager blir tatt i bruk av storbybønder som vil ha jord under neglene.

Men det er mange som får seg en aha-opplevelse når de oppdager at det ikke bare er å så et frø og så kommer de flotteste vekster opp. Det trengs både stell og gjødsling.

– Dette gjør at folk i byene får en ny respekt for de som dyrker mat. Og det er bra for landbruket at folk forstår at det er vanskelig å dyrke mat, sier Joner.

Som følge av den økte interessen har han holdt kurs om temaet jord og om hva god jord er. – Vi snakker blant annet om at jorda er et økosystem med levende organismer som hjelper plantene å finne næring i jorda. Slike finnes ikke i torvjorden fra hagesenteret, påpeker Joner.

Torvforbruket i Norge utgjør også en trussel mot myren. – Myrer er levested for truede arter av planter, fugler og dyr som i og rundt myra. Den er også et naturlig og stabilt karbonlager. Myras økosystemer er truet av uttak av torv, men kanskje enda mer av nydyrking av myr, sier Joner.

Sort gull

Han ønsker at flere prøver å bruke den jorda de har i hagen – eller hvert fall velger kompostjord fremfor torv.

– Det tar lang tid å danne jord, men i vårt bruk- og kastsamfunn tror vi at vi kan kjøpe nytt, og så ordner alt seg, sier jordforskeren.

Faktisk er jorda så gammel at hvis en gårdbruker stikker hånda i den, vil han kjenne på organisk materiale fra vikingtiden.

– Det er humusen som er hemmeligheten og som gjør jorda forskjellig fra en død haug med sand eller leire. Humus har blitt dannet gjennom hundrevis av år og utgjør bare tre til fire prosent av vanlig norsk matjord.

Humus dannes når organisk materiale som plante- og dyrerester brytes ned i jorda. Men det blir igjen en liten rest – humus, jordas sorte gull. For det er humus som gir jord mange av de viktige egenskapene den har og er basis for alle funksjonene jord har – eller alle jordas økosystemtjenester.

Nedbryting av organisk materiale er bare én av disse funksjonene. – Hvis ikke organismene i jorda hadde brutt ned dødt organisk materiale, hadde vi vasset rundt i døde insekter og planterester til langt opp på lårene, sier Joner.

Miljøvennlig biokull

Det er ikke mulig å produsere humus, men biokull ligner på mange måter. Biokull er tre og planterester som er forkullet. Det dannes av alle typer organisk materiale som halm, bark, flis, hageavfall, tang og tare og slam. I fremtiden kan slikt kull bli blandet inn i jordblandinger som et alternativ til torv.

– Mange sier at de ønsker seg ordentlig klimavennlig jord. Oppskriften er en blanding av kompost og biokull. Det at biokull har mange av egenskapene til humus, kan også utnyttes i landbruket, for eksempel til å forbedre jord som er tørke- eller flomutsatt. Og med klimaendringene vil dette gjelde stadig større arealer, sier Joner.

Biokullet kan gjøre flere ting på en gang. Blant annet kan det bli en viktig del av klimaløsningen fordi det binder karbon samtidig som det bedrer jordsmonnet.

– Landbruket sitter med nøkkelen. Her kan vi få til CO2-fangst på en billig måte. Ved å binde karbonet i jorda kan landbrukssektoren bli karbonnegativ. Det kan også gagne andre sektorer som sliter med å redusere utslippene sine, sier Joner.