Drømmer du om en flott og frodig hage? Du trenger ikke gå til innkjøp av kunstgjødsel for å nå målet. Med litt kløkt kan du nemlig bli selvforsynt med bærekraftig og naturvennlig gjødsel.

Naturlig gjødsel gir god, gradvis gjødsling til jorda og plantene etter hvert som den brytes ned. Det sier forsker Ingunn Øvsthus ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Ta en tur i fjæra

En naturlig og lett tilgjengelig gjødsel er tang og tare.

– Ta deg en tur i fjæra, råder Øvsthus.

Tang og tare har blitt brukt som gjødsel siden tidenes morgen. Tidligere hentet gårdbrukere fersk tang og tare langs kysten eller drivtang fra fjæra i nærheten av gården. Det ble sagt at dette ga gode avlinger. Men etter at vi fikk kunstgjødsel har behovet for å bruke organiske ressurser på gården blitt mindre, forteller hun.

Tang og tare er både miljøvennlig, gratis og har dessuten en dobbelt positiv effekt.

– Næringsstoffer fra land blir skylt på sjøen, og disse næringsstoffene blir tatt opp igjen i tang og tare. Vi er dermed med på å resirkulere næringsstoffer tilbake til landjorda ved å bruke tang og tare som gjødsel. Samtidig bidrar vi til å rydde en strand for drivtang, som er blitt skylt i land gjennom vinteren, sier Øvsthus.

I tillegg til gjødseleffekten, er tilførsel av organisk materiale til hagebruksjord bra for jordas struktur:

– Tang og tare har positiv effekt på vannbalansen i jorda fordi den hjelper jorda å holde på fuktigheten i tørre perioder. I flere forsøk har gjødsling med tang og tare vist seg å ha en positiv effekt mot sopp og skadedyr med å styrke plantens forsvarsmekanisme. Et dekke av tang og tare på jorda vil også hindre ugresset i å komme opp, sier NIBIO-forskeren.

Tidlig vår eller sen høst

Når du tilfører tang og tare vil organismene i jorda straks begynne å «spise» på det organiske materialet. De trenger mat, det vil si karbon og næring, for å vokse og formere seg. Dette får de gjennom å bryte ned tang og tare, forklarer Øvsthus.

– På denne måten blir næringsstoffene tilgjengelig for plantene etter en tid. Ved å gjødsle med organisk materiale «mater» man derfor både plantene og jordorganismene. Husk at det må være fuktighet og tilgang på luft i jorda for at mikroorganismene skal trives.

Noen organiske materialer som vi tilfører jorda gir gjødselvirkning umiddelbart etter tilførsel, mens tang og tare trenger noe tid før for eksempel nitrogen blir tilgjengelig for plantene.

Forklaringen på dette er at nitrogenet i tang og tare er bundet i komplekse kjemiske forbindelser.

– I praksis vil tidspunktet man legger på tangen være avgjørende for gjødslingseffekten. Legg tangen på tidlig på våren eller seint på høsten året før slik at nedbrytingen kommer i gang før plantene trenger næringen.

For at plantene ikke skal ta skade av salt fra sjøvann, kan du skylle av tangen før den legges på jorda. Du kan også bruke drivtang som har skylt i land under vinterstormene. Du må da være oppmerksom på at denne kan inneholde mindre kalium enn fersk tang, påpeker Øvsthus.

Ikke kast rekeskall

Også avfall fra husholdningen kan nyttiggjøres som næringskilde i hagen.

Bruker du å spise ferske reker om sommeren? Ikke kast skallet. Rekeskall inneholder nemlig næringsstoffer i store konsentrasjoner, samt kitin som har dokumentert virkning på plantehelse.

– I min doktorgradsavhandling så jeg nærmere på gjødseleffekten av ulike materialer som kjøttbeinmel, rekeskall, tang og tare, biorest fra biogassanlegg og fiskeslam. Av disse er rekeskall relevant for resirkulering hjemme i hagen.

Matavfall er gull verdt

Hun understreker at matavfall er gull verdt som næringskilde for plantene i hagen.

– En stor andel av avfallet vårt er matavfall og organisk materiale. Ved å komposterer og resirkulere matavfall i hagen reduserer du søppelmengden, samtidig som du produserer næringsrik jord, sier hun.

Resirkulering av matavfall til jord vil også bidra til å redusere bruken av torv.

– Myr og torv er viktige karbonlager, og derfor viktig å bevare, avslutter NIBIO-forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NIBIO?

Norge mangler god gravjord. Det kan fort bli et problem

Å brenne kystlyngen gir mindre brannfare på sikt

Hester trenger ikke påkledning i vårsola