Fangvekster er planter som tar opp næringsstoffer og beskytter jorda mot erosjon og utvasking etter at kornet er høstet. Bøndene kan så slike planter samtidig med kornet eller kort tid etter.

Forskning viser at arten flerårig raigras potensielt kan halvere nitrogentapet fra et jorde.

Fangveksten bidrar dessuten til bedre jordkvalitet, større biomangfold og bedre ugraskontroll. Dessuten kan den være med på å redusere klimagassutslipp.

Positive ringvirkninger og tilskuddsordninger har ført til at stadig flere bønder nå prøver ut ulike fangvekster i åkrene sine.

Men det er fortsatt behov for mer kunnskap om fangvekstenes ulike egenskaper og miljøeffekter.

Fangvekster

Fangvekst er en plante som dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og nitratutvasking.

Fangveksten gjør at jorden er dekket av vegetasjon en lengre periode av året, fordi den fortsetter å vokse etter at hovedkulturen er høstet inn.

Fangveksten tar opp næring og binder jorden, og hindrer på den måten avrenning og utvasking av næringsstoffer i jorden.

(Kilde: Store norske leksikon)

(Foto: Marianne Bechmann)

Ulempene veier ikke opp mot fordelene

Nå presenterer NIBIO-forskere en rapport med oversikt over ulike studier på fangvekster og hvordan de påvirker blant annet avling, jordkvalitet, jordstruktur, biomangfold og utslipp av næringsstoffer og klimagasser.

Forskerne slår fast at til tross for at vi ikke vet nok om fangvekster under norske forhold, er det samspill mellom bruken av fangvekster og reduserte utslipp til luft og vann.

Ulempene, blant annet noe avlingstap og fare for at fosfor frigjøres på grunn av frost under visse vinterforhold, veier ikke opp mot fordelene ved å bruke fangvekster.

Tåler frost og stabiliserer strukturen i jorda

Nordiske studier viser at bruk av flerårig raigras reduserer størrelsen på avlingen med under tre prosent. Arten er dessuten godt rustet til å takle norske vinterforhold.

Likevel viser noen studier at fangveksten av og til bidrar til økte fosfortap.

Men Marianne Bechmann, forsker ved NIBIO, understreker at forskningsresultatene knyttet til disse fosfortapene er sprikende:

Enkelte studier viser at fangvekster bidrar til økte fosfortap på vinteren, mens de i andre tilfeller bidrar til å redusere fosfortapene. Men samtlige studier er utført på jorder med meget lave fosfortap fra før. Det er derfor usikkert hvor mye fangvekster spiller inn på tapene under norske forhold.

– Det trengs rett og slett mer forskning på fosfortap knyttet til fangvekster under vinterforhold. Det vi vet, er at tapene beror på flere faktorer, blant annet antall fryse-tine-sykluser, snødekke og frosttemperatur, sier hun.

Hva slags art det er snakk om, har også betydning.

– Som fangvekst tåler flerårig raigras frost bedre enn ettårige vekster. Røttene til flerårig raigras gir dessuten redusert risiko for fosfortap gjennom erosjon og jordtap ved at de stabiliserer jorden og bremser hastigheten på avrenning fra åkeren, sier hun.

Gir bedre jordkvalitet

En annen fordel ved raigras er at røttene binder karbon og det blir mer biomasse i jorda. Dette gir bedre jordstruktur.

– Det økte organiske innholdet i jorda som røttene gir, fører til økt aktivitet av mikroorganismer. Dette kan føre til bedre jordstruktur og økt frigjøring av næringsstoffer, noe som jo er gunstig for kornet, forteller NIBIO-forsker og medforfatter Frederik Bøe.

Flere fangvekststudier på gang

Bøe forteller at NIBIO har flere pågående studier på bruk av fangvekster.

Det er behov for mer kunnskap knyttet til fangvekstenes effekt på karbonlagring, klimagassutslipp og biomangfold i Norge.

Flere av studiene forskerne har sett på i rapporten har nemlig varierende resultater. Blant annet viser studier fra Norge store utslipp av lystgass i fryse-tine-episoder på vinteren, mens det i Danmark er målt lavere utslipp av lystgass fra åkre med fangvekster.

– Vi trenger rett og slett mer kunnskap om fangvekstenes egenskaper under norske forhold, og da særlig på vinteren, sier Frederik Bøe.

– Når det er sagt gir rapporten vår et bedre grunnlag for vurderingen av fangvekstenes miljønytte generelt. Vi håper at enda flere får øynene opp for at fangvekster i all hovedsak ser ut til å være positivt for både omgivelser og miljø, avslutter han.

Referanse:

Bøe, F. m.fl: Fangvekstenes økosystemtjenester - Kunnskapsstatus om effekten av fangvekster. NIBIO Rapport 5(9) (2019). [pdf.]

Rapporten er finansiert av Landbruks- og matdepartementet.