Grågåsa kan spise store mengder gress. For bøndene på Musvær kan det bety mindre avlinger og dårligere kvalitet på fôret de produserer. (Foto: Jo Jorem Aarseth /NIBIO)
Grågåsa kan spise store mengder gress. For bøndene på Musvær kan det bety mindre avlinger og dårligere kvalitet på fôret de produserer. (Foto: Jo Jorem Aarseth /NIBIO)

Slik kan grågåsa gå fra plage til gullgruve for bøndene på Musvær

Grågåsa spiser opp, tråkker ned og bæsjer på graset bøndene bruker i grôvforproduksjonen. Men hvor mye skade gjør de egentlig? Og kan de heller brukes som en ressurs?

Published

Grågåsa kan være en stor plage for norske bønder.

I noen perioder kan grågåsa spise opptil én kilo gras hver dag. Om mange gjess er på besøk samtidig, kan dette føre til mindre avlinger og redusert kvalitet på grôvforet.

– Vi ligger helt på grensen for å produsere nok fôr til husdyra våre, og beiting fra grågås er en reell utfordring, forteller Ole Henrik Enoksen, bonde på øysamfunnet Musvær rett vest for Kvaløya utenfor Tromsø.

Men hvor mye koster grågåsa bonden? Og kan gåsa heller bli en ressurs for bonden, snarere enn en pest og en plage?

Dette skal forskere ved NIBIO undersøke nærmere i et nytt forskningsprosjekt på Musvær i Tromsø kommune.

Jakt skremmer vekk gåsa

Musvær, et geitebruk med 165 dyr, er et idyllisk øyrike utenfor Kvaløya. Her har grågåsas beiteskader historisk sett vært et stort problem.

Lokalbefolkningen har i mange år forsøkt på ulike måter å skremme grågåsa vekk fra jordene. Deres erfaring er at såkalt skadefelling, felling av vilt som gjør skade der skaden utføres, er den eneste metoden som virkelig holder gåsa borte.

Grågåsas avføring kan ligge igjen på jordet i månedsvis. (Foto: Jo Jorem Aarseth)
Grågåsas avføring kan ligge igjen på jordet i månedsvis. (Foto: Jo Jorem Aarseth)

En av dem som har vært rammet av grågåsas beiting, er Jarle Morten Enoksen, bonde på Musvær. Han forklarer at grågåsa er en meget sky fugl, og den registrerer svært raskt om jordene er farlige å oppholde seg på.

– Selv etter bare et døgn med jakt begynner gåsa å sky jordene, så jevn jakt holder faktisk jordene fri for gås, forklarer Enoksen.

– Det er over 40 ulike fuglearter som hekker på Musvær, og andre skremme-metoder enn jakt er forsøkt, men disse har enten ikke virket eller er etisk uforsvarlige.

For de lokale bøndene på Musvær er grågåsa en naturlig del av dyrelivet.

– Vi ønsker ikke at den skal forsvinne, det vi ønsker, er at den holder seg til sitt naturlige føde, sier Enoksen.

Viktig å finne ut hvor stor skade gåsa faktisk gjør

En av dem som skal forske på problemet er avdelingsleder og forsker ved NIBIO i Tromsø, Jo Jorem Aarseth.

– Bøndene i Troms og Finnmark anslår betydelige beiteskader fra grågåsa, og det er det ingen grunn til å tvile på.

– Likevel er det viktig for forvaltningen, og ikke minst bøndene selv, å få undersøkt og påvist, på en vitenskapelig måte, hvor stor skade grågåsa egentlig påfører et mellomstort gårdsbruk i Nord-Norge, forklarer Aarseth.

Målet med grågås-prosjektet er tredelt. Forskerne skal kartlegge hvor effektivt skadefelling er for å holde gåsa borte fra jordene.

Dermed skal de undersøke hvor mye økonomisk skade gåsa påfører gårdsdriften på Musvær.

Og til slutt i prosjektet skal de i samarbeid med lokale gourmetkokker undersøke grågåsas potensial som lokalmat.

Hvor mye spiser gåsa for på Musvær?

Forskerne mener det er viktig å kartlegge effekten av skadefelling og ikke minst hvor ofte skadefellingen må gjennomføres. Det må også være praktisk mulig å gjennomføre skadefellingen.

– Målet med skadefelling er ikke å redusere bestanden av grågås – dette gjenspeiles i det beskjedne antallet gås det er gitt tillatelse til å felle, men å skremme den fra å beite på jordene, forteller Aarseth.

Rent praktisk utføres forsøkene på Musvær ved at skadefelling gjennomføres på tre av seks jorder. To jorder er fristed for gåsa der de kan beite fritt, og et jorde rett ved gården er ikke, eller svært lite besøkt av gås på grunn av gårdsaktivitet.

Forskerne skal så beregne maksimal grasproduksjon på alle jordene, og dette vil gi et mål på hvor mye grovfôr Musvær kan produsere. Siden gjessene ikke beiter jevnt over hele jordet, skal tilfeldige målinger av veksten på områder utenfor vekstburene gjennomføres. Dette vil gi et mål på hvor mye skade grågåsa har påført gjennom sesongen på jordene der den tillates å beite og der det gjennomføres skadefelling.

Dette vekstburet beskytter mot beiting, og blir et mål på maksimal produksjon på jordene. På dette jordet drives det kontinuerlig skadefelling av grågås for å hindre den fra å beite. (Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO)
Dette vekstburet beskytter mot beiting, og blir et mål på maksimal produksjon på jordene. På dette jordet drives det kontinuerlig skadefelling av grågås for å hindre den fra å beite. (Foto: Jo Jorem Aarseth, NIBIO)

Forskerne foretar målinger rett før hver slått. Til slutt beregnes så hvor mye fôr som må kjøpes inn for å erstatte tapet og dermed hva skadene gåsa gjør på jordene potensielt koster gårdsdriften på Musvær.

Forskerne vil også se på hvor lenge avføringen fra gåsa blir liggende på jordene og hvor mye av denne som kommer med i innhøstet gras. Dette vil gi et mål på kvaliteten av grovfôret.

Fra prosjekt til gourmetrestaurant

Bonden ser på grågåsa som en plage, men den kan også være en betydelig og velsmakende ressurs. Bryststykkene kan gi opptil 1,2 kilo rent kjøtt. Kanskje er ikke grågåsa bare en plage, kanskje kan problemet snus og bli til en ressurs for bøndene?

– Tenk så kult det hadde vært om vi kunne snudd hele situasjonen fra et problem for bondens åker til et velsmakende måltid som turister og lokalfolk ville betalt godt for å nyte? spør Aarseth.

Forskerne har derfor levert grågås til Mathallen i Tromsø, en gourmetrestaurant som har som mål å utvikle velsmakende retter fra lokale, arktiske råvarer.

– Jeg har selv spist grågås, og det smaker fortreffelig. Men kanskje kan Mathallens kokker bidra til å øke oppmerksomheten omkring grågås generelt som en velsmakende matressurs. Tradisjonelt står ikke grågås-jakt så sterkt i Troms og Finnmark, så prosjektet har også et mål om å bidra til økt jakt på grågås, som igjen vil bidra til å bremse den store veksten i bestanden, forklarer Aarseth.

Som en ku med vinger

Gunnar Jensen er kjøkkensjef på restaurant Mathallen i Tromsø. Han forteller at de har testet og eksperimentert med matretter laget fra både lår, vinger, hjerte og bryst fra grågåsa.

– Vi tørket, speket og røkte kjøttet, og det ble utrolig velsmakende. Vi er svært fornøyd med råvaren og tar gjerne imot mer grågås, forteller Jensen.

Aarseth forteller at mange tenker på grågåsa som en sjøfugl, og at den dermed ikke smaker så godt.

– Men grågåsa er jo vegetarianer, den elsker friskt gress fra de frodige beitene her nord, og det er derfor mer naturlig å betrakte den som en ku med vinger, forklarer han.

Prosjektet er finansiert med midler fra Forskningsrådets regionale forskningsfond for Nord-Norge (RFFNORD) og er et samarbeid mellom NIBIO og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Skadefelling-utdrag fra LOVDATA

Kommuner, fylkesmenn og i særskilte tilfeller direktoratet kan gi tillatelse, utenom ordinær jakttid, til felling av viltarter som gjør skade på næringsinteresser eller potensiell akutt skade for viktige samfunnsinteresser.

Det er derfor et svært vidt spekter i arter, skadetyper, skadetidspunkt mv. Det forutsettes at både de som utsettes for skade, og de ulike myndighetsnivå som gir tillatelse, legger til grunn at skadefelling bør unngås dersom andre løsninger kan redusere eller eliminere skadeproblemet.

Hjemmel: LOV-1981-05-29-38-§14, LOV-1981-05-29-38-§14a jf LOV-2009-06-19-100-§77, FOR-1982-04-02-592.