Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

I løpet av noen få tiår har Norge i stor grad blitt selvforsynt med mathvete. Det kan vi takke forskningen for. (Foto: Erling Fløistad)
I løpet av noen få tiår har Norge i stor grad blitt selvforsynt med mathvete. Det kan vi takke forskningen for. (Foto: Erling Fløistad)

Norsk mathvete:
Slik gikk vi fra å være helt avhengig av import til å bli nesten selvforsynt

I løpet av 30 år har Norge gått fra 100 prosent import, til en stor grad av selvforsyning av norsk mathvete. Hvordan ble dette mulig?

Publisert

Noen ganger skjer innovasjon og endringer så langsomt at folk flest ikke legger merke til det. Norsk mathvete er et slikt eksempel.

Omkring 1970 var den norske matmel- og bakeindustrien tilpasset importhvete med høyt proteininnhold og sterk proteinkvalitet.

På den tiden var det bare et fåtall kornprodusenter som dyrket hvete i Norge, og kvaliteten var for dårlig til at dette kunne selges som mathvete.

Det var derfor bedre at norske bønder konsentrerte seg om dyrking av korn til kraftfôr.

– I 1960-årene og i begynnelsen av 1970-årene importerte vi all mathveten til Norge, sier Hans Stabbetorp, som har forsket på korn i NIBIO siden 1975.

Hans Stabbetorp har forsket på korn i flere tiår. (Foto: Jon Schärer)
Hans Stabbetorp har forsket på korn i flere tiår. (Foto: Jon Schärer)

I dag er situasjonen en helt annen. En samlet forskningsinnsats på hvetesorter tilpasset norske forhold, proteinkvalitet i ulike sorter, og optimal nitrogengjødsling har ført til en formidabel kvalitetsøkning siden 1970-tallet.

I 2008 ble det dyrket hvete på 930 000 dekar i Norge, det vil si 30 prosent av kornarealet.

– Det er det største hvetearealet vi har hatt, sier Unni Abrahamsen, forsker i NIBIO.

75 prosent norskprodusert

I et godt år er 75 prosent av mathveten norskprodusert, men de siste årene har andelen vært lavere. Det gjenstår å se om 2019 igjen gir en like høy selvforsyning. Selvforsyningsgraden er avhengig av tilstrekkelig store arealer, sammensetningen av sortene på arealene, og ikke minst værforhold som gir god kvalitet på det som høstes.

– Etter tørkesommeren 2018 ble det sådd rekordstore areal av høsthvete og til tross for en del overvintringsskader, forventer vi at hvetearealene blir meget store i år, sier Abrahamsen.

Hun understreker samtidig at det er viktig med en stor andel av vårhvete i matmelet vårt fordi bakeegenskapene til vårhveten er annerledes enn høsthvete.

Årets sesong for matmel vil dermed også avhenge av det kornet som er sådd i vår.

Hva er forskjellen på høsthvete og vårhvete?

Vårhvete blir sådd på våren og høstes om høsten samme år.

Høsthvete sås på høsten og høstes på høsten året etter.

Det kan være en fordel å så høsthvete fordi veksten kommer i gang tidligere om våren, avlingspotensialet er høyere og kornet blir tidligere modent. Men det kan være risikabelt å så høsthvete. Dersom vinteren er hard og åkeren får skader på grunn av is, kulde og sopp som lever under snøen eller flom så blir de små plantene ødelagt.

Da er arbeidsinnsatsen fra høsten tapt og bonden må pløye på nytt og så vårkorn.

Mathvete til mølleindustrien krever en sammensetning av høsthvete- og vårhvetesorter.

Veien til bedre kvalitet i norsk hvete

Stabbetorp forteller at i foredlingen av hvetesorter har de satset på å utvikle korte, stråstive sorter som ikke spirer like raskt. Dette ga mindre risiko for at kornet legger seg i åkeren, og de nye spiretrege sortene kunne stå ute i dårlig vær i lengre tid uten at groingsprosessene startet for tidlig.

En sentral utfordring i kornforskningen har i alle år vært å få kontroll på groingsprosessene. Frøene på hveteaksene kan nemlig begynne å klargjøre seg for ny spiring allerede mens de fortsatt er på akset i åkeren. Nedbrytingen av stivelsen er en del av denne prosessen, og dårlig stivelse påvirker melets evne til å heve, også kalt bakekvaliteten.

Men ved å unngå at denne prosessen startet for tidlig, fikk hveten bedre stivelseskvalitet, og produksjonen av mathvete begynte så smått å øke.

På begynnelsen av 1980-tallet var 10 til 15 prosent av mathveten norskprodusert.

Samtidig jobbet forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nofima med å studere sammensetningen av proteiner i hvetesortene og hvordan det påvirket bakekvaliteten. De fant ut at det er mulig å velge ut kornsorter med riktig proteinkvalitet på et tidlig stadium i kornforedlingen.

I tillegg ble det i Bioforsk satt i gang en rekke prosjekter som undersøkte hvordan man kunne optimalisere nitrogengjødslingen. En balansert nitrogentilførsel øker proteininnholdet i hvete.

Summen av alt dette bidro til å øke både avlingsmengde, kvalitet og proteininnhold i norsk hvete.

Et resultat av godt samarbeid

– Historien om norsk matkorn viser at forskning, utvikling og kompetanseheving har stor økonomisk verdi og langvarig effekt. På slike sammensatte områder er vi avhengig av et godt samspill mellom ulike institusjoner med ulike oppgaver, sier Stabbetorp.

Han fremhever også et godt samarbeid med kornprodusentene, de som finansierer forskningen og ikke minst med kornhandlerne og brukerne av kornet.

– Utviklingen av matkorn i Norge er et godt eksempel på hvordan forskningen gjennom mange år har generert ny kunnskap, og anvendt ny og kjent kunnskap på nye måter. Det har resultert i stadig nye og bedre måter å produsere korn på, og produksjonsprosesser som er tilpasset norske forhold og utfordringer. Vi har styrket vår evne til selvforsyning, til stor verdi for både bonde, miljø og samfunn, sier innovasjonsrådgiver Maria Johnson i NIBIO.