Skader i norsk natur bør repareres med lokalt plantemateriale. Det gir best resultat, og er i samsvar med Naturmangfoldloven. Etter mange år med innsamling og oppformering er slike frø nå tilgjengelig for fjellområdene og Nord-Norge.
I Alta dyrkes sølvbunke og andre utvalgte grassorter som vokser naturlig i Troms og Finnmark. (Foto: Christian Uhlig)
Om prosjektene
NORDFRØ: Målet har vært økonomisk lønnsom produksjon av frø fra stedegent plantemateriale til revegetering, som kan gi en ny og lønnsom næring til nordnorske bønder.
Brukerstyrt innovasjonsprosjekt med Vegard og Benjamin Hykkerud som prosjekteiere. Faglig ledelse ved forsker Christian Uhlig, Bioforsk Nord Holt. Finansiering: Innovasjon Norge Finnmark.
FJELLFRØ: Målet har vært å (1) samle inn mormateriale i fjellet, (2) oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging, og (3) anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av norskproduserte frøblandinger i utvalgte anleggsområder i fjellet.
Prosjektet ble initiert av Telemark frøavlerlag i 2007, og ledes av ei styringsgruppe med frøavler Jon Sæland, Gvarv, som prosjektleder.
Foruten Innovasjon Telemark og Innovasjon Norge, har Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft bidratt med betydelig finansiering av prosjektet, og Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri har gått inn med egeninnsats.
Bioforsk Øst Landvik ved Grimstad har hatt den faglige ledelsen av prosjektet, med Trygve S. Aamlid som prosjektleder.
Ifølge Naturmangfoldloven skal skader i norsk natur helst repareres med lokalt (stedegent) plantemateriale. Det gir også best resultat, spesielt på steder med krevende vekstforhold som på fjellet eller i våre nordligste fylker.
Likevel har ikke slikt plantemateriale vært tilgjengelig før nå. De siste årene har nemlig Bioforsk jobbet med innsamling og oppformering av stedegent frø fra fjellområdene og Nord-Norge.
Kraftutbygging, gruvedrift, militær aktivitet og vegbygging er eksempler på menneskelig aktivitet som skaper sår i naturen. Hvert år gjennomføres tiltak med revegetering for flere titalls millioner i Norge, men med blandet resultat.
Derfor har Bioforsk sammen med utbyggere og lokale frøprodusenter gått sammen i prosjektene Nordfrø og Fjellfrø for å skaffe stedegent frømateriale til fremtidige utbygginger i Nord-Norge og fjellområdene i Sør-Norge.
Krevende vekstforhold
– Mange områder i Nord-Norge og fjellområdene har en kort vekstsesong i kombinasjon med lav temperatur og karrige jordbunnsforhold. Her kreves det ofte lang tid før naturen selv reparerer skader etter menneskelige inngrep.
– Med økende helning øker også faren for erosjon og ytterligere ødeleggelse av landskapet. Derfor er det ofte nødvendig med raske og riktige tiltak for revegetering, sier forsker Christian Uhlig ved Bioforsk Nord i Tromsø.
Ved restaurering og revegetering i slike områder har det inntil nylig blitt brukt frøblandinger med stort innslag av utenlandske sorter eller frø foredlet for fôrproduksjon.
– Det har ofte gitt dårlig resultat. Plantematerialet bør ha sin opprinnelse så nært som mulig stedet som skal revegeteres, mener Uhlig, som har ledet prosjektet Nordfrø.
Finnmarksvidda
Vegard Hykkerud høster frø i Alta. (Foto: Christian Uhlig)
Skurtresker er et uvanlig syn på 70 grader nord, men i Alta finner vi verdens nordligste kommersielle frøavler. Bonde Vegard Hykkerud bruker treskeren til innhøsting av frø, og har 40 dekar med utvalgte grassorter som vokser naturlig i Troms og Finnmark.
Her er sølvbunke, sauesvingel, rødsvingel og engrapp og andre stedegne arter som egner seg godt til revegetering.
Allerede på 1990-tallet ble mormateriale samlet inn gjennom Bioforsk, og ga grunnlag for prosjektet Nordfrø. Som direkte resultat av prosjektet kunne det høsten 2009 tilbys stedegent frø til revegetering i Nord-Norge på kommersiell basis.
– Det er både stor interesse og etterspørsel. Blant annet har Forsvaret og Avinor brukt disse frøene med god resultat, sier Hykkerud som har mjølk som hovedproduksjon på gården.
– Gjennom prosjektet er det hittil brukt frø til revegetering flere forskjellige steder i Nord-Norge, forteller prosjektleder Uhlig.
Blant annet gjelder det revegetering i Mauken skytefelt og Maissavarre (Indre Troms), Lakselv flyplass og E6-traseen ved Langfjorden i Alta.
Kjørespor i Mauken skytefelt. (Foto: Christian Uhlig)
Annonse
Telemark
Gjennom prosjektet Fjellfrø har også frøprodusenter i Telemark begynt å dyrke stedegent frø av planter som hører hjemme i den norske fjellheimen.
Botanikere og økologer samlet inn mormateriale av arter som er typisk for ulike fjellområder fra Saltfjellet i nord til Setesdalsheiene i sør. Dette frøet er oppformert gjennom to frøavlsgenerasjoner, en prosess som vanligvis tar 4–5 år.
Frøavl av stedegne økotyper av sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle og en del andre typisk fjellarter har blitt en nisjeproduksjon for ti frøavlere i Telemark. Total produksjon var i 2010 nesten 3 tonn, og de forventer å mangedoble volumet de neste åra.
Forsøk med ulike frøblandinger foran den nyrestaurerte Bitdalsdammen i Rauland. (Foto: Ellen Volhovd)
I nord har Hykkerud omtrent samme mengde på lager. Dermed finnes det i dag tilgjengelig frømateriale fra planter som hører naturlig hjemme både i fjellet og i Nord-Norge.
Ny lov om mangfold
Naturmangfoldlovens formelle navn er ”Lov av 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold”. Formålet er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser, gjennom bærekraftig bruk og vern.
Mange mener loven innebærer en ny epoke i norsk naturforvaltning. Det gjelder blant annet ved bruk av stedegent plantemateriale i fjellet og andre sårbare områder.
– Naturmangfoldloven forbyr spredning av fremmed plantemateriale i norske naturområder, sier forsker Trygve S. Aamlid ved Bioforsk Øst Landvik.
– Derfor er det viktig at vi nå har gjort den store jobben med å samle inn og oppformere frø fra blant annet alle fjellområdene, sier Aamlid, som har det faglige ansvaret for Fjellfrø-prosjektet.
