- Det er over 400 000 hytter i Norge og mange av dem er i fjellet. Det er økte råvarepriser på mineraler som gull og kobber, årlig fôrverdi av beiteområder i utmark kan være på så mye som 2-3 milliarder kroner, og alle vet jo at rettigheter til jakt og fiske kan gi gode inntekter til grunneier.

- Det er all mulig grunn til å ta eiendommene i utmark på alvor, påpeker forsker Linda Aune-Lundberg.

For å bedre kunnskapen om eierforholdene til utmarksareal i Norge har hun og kolleger ved Norsk institutt for skog og landskap og Statistisk sentralbyrå analysert eiendomsforholdet til 372 300 eiendommer og enkeltteiger i hele landet.

Resultatet er rapporten «Arealstatistikk – eiendommer og utmarksareal».

Bakgrunnen for prosjektet var Landbruks- og matdepartementets ønske om mer kunnskap om eiendommer med utmarksareal. En slik systematisk oversikt har ikke vært tilgjengelig for Norge tidligere, og målet for utmarksgranskerne var å forbedre arealstatistikken over utmarksressurser, og knytte denne til eierforholdene.

- Dette er jo et viktig tema, blant annet for å kunne få en effektiv utnyttelse av ressursene i disse områdene, og for å oppnå høyere verdiskaping i distriktene, sier Aune-Lundberg, som har vært leder for prosjektet.

Status ukjent

Av de over 372 300 eiendommene og enkeltteigene på over fem dekar som ble undersøkt, hadde 302 200, eller over 80 prosent, en klart definert eier.

- Det er imidlertid ikke slik at hver femte teig i Norge står uten en kjent eier. Omtrent halvparten av disse enkeltteigene har andre eierkonstellasjoner, slik som uregistrerte jordsameier, omtvistede teiger og eiendommer med flere enn to eiere. Resten står med «ukjent status» i matrikkelen, presiserer Aune-Lundberg.

Områdene med «ukjent status» var spesielt utfordrende for utmarksekspertene fra Statistisk sentralbyrå og Skog og landskap. De hadde ikke forventet at en så stor andel – over 11 prosent av arealet – skulle stå oppført uten eieropplysninger.

- Hoveddelen av dette arealet er fordelt på enkeltteiger som er større enn 50 000 dekar, og det meste av dette arealet befinner seg i fjellområder. Dagens mangler i matrikkelen gjør det vanskelig å få en god arealstatistikk knyttet til eierskap i utmark, påpeker Aune-Lundberg.

Fylkesforskjeller

Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder andelen areal med ukjent status. På Østlandet og i Finnmark er informasjonen godt oppdatert. Men noen fylker, slik som Nordland og Sogn og Fjordane, har en større andel med mangler i matrikkelen.

Og dette har historiske årsaker. Den opprinnelige kartleggingen ble i hovedsak utført på det som den gang ble oppfattet som økonomisk mer verdifulle jord- og skogområder under skoggrensen, samt områder rundt by- og tettsteder.

Typiske utmarksområder over skoggrensen ble ofte ikke vurdert som så verdifulle.

- I de kommunene der det var mye fjellområder kan det ha vært store områder der det ikke var nødvendig å legge inn opplysninger i kartet om hvem som var eier. I dag merker vi imidlertid en økende interesse for det som tidligere kanskje ble sett på som arealer med liten eller ingen verdi, forteller Aune-Lundberg.

Krevende kartlegging

Det var ingen enkel oppgave for utmarkgranskerne å utarbeide den samlede statistikken over utmarksressursene og knytte den til eiendomsstruktur.

- Det var spesielt utfordrende med de arealene som stod uten kjent status, og eiendomsteigene som hadde en mer sammensatt eierstruktur. Men også det å lage gode definisjoner av begreper som «utmarkseiendom» og «eiendommer med utmarksareal» var vanskelig, forteller Aune-Lundberg.

Utmarksgranskerne er allerede godt i gang med neste etappe av arbeidet med å lage nye statistikker over eiendommene med utmarksareal i Norge.

De skal studere mer inngående de store eiendommene og teigene, de som er på over 1000 dekar og som står utenfor landbruksregisteret, det vil si utenfor oversikten over norske landbrukseiendommer.

- Vi skal blant annet se nærmere på arealressursene på disse områdene, slik som andelen av snaumark, myr, skog og vann, verneareal, jordbruk, bebygd areal, bygninger som står på eiendommene, samt verneareal.

- Det kommer til å bli en interessant og viktig oppgave å få oversikt over dette, avslutter Aune-Lundberg entusiastisk.

Publikasjoner

Lågbu, R., L. Aune-Lundberg, A. Snellingen Bye, G. I. Gundersen og G-H. Strand (2012). Arealstatistikk: eiendommer og utmark. Rapport fra Skog og landskap 14/12.