EUs nye rammeprogram går denne gangen over sju år mot fire tidligere. Det gjør fokuset på bioenergi enda mer betydningsfullt. Bioenergi er EU-vinneren som nå opplever et stort vekstmarked, også i Norge.

Det er faktorer som oljepris, klimaendringer og forsyningssikkerhet som har fått EU til å satse grønt i sitt nye rammeprogram. Ikke minst har det betydning at bioenergi er en “lav frukt”, mener førsteamanuensis Petter H. Heyerdahl fra Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB).

- Modige svensker

- Alle forstår bioenergi; teknologien er kjent og vi kan begynne på mandag. Det som mangler i Norge er at Regjeringen gjør den energiformen vi ønsker mer lønnsom og den vi ikke ønsker mindre lønnsom. Så enkelt er det, sier Heyerdahl.

Han vil vi skal lære av svenskene, som i 1990 kom til at de var for altfor avhengige av olje til oppvarming. De begynte å legge avgifter på olje og strøm. Slik ble bioenergi mer og mer lønnsomt, og resultatene de kom: Oljeforbruket til oppvarming ble redusert til en tredjedel.

I dag bruker svenskene mer bioenergi enn all vannkraft som produseres i Norge.

- De tok en rent politisk beslutning som endret rammebetingelsene. Og nå skjer det igjen: svenske myndigheter beslutter at biodrivstoff skal være tilgjengelig på alle stasjoner over en viss størrelse. Modige politikere, mener Heyerdahl.

Kan gjøre mye med lite

Det er faktisk fullt mulig å utrette mye med lite. Heyerdahl roser Regjeringens satsing på pelletsovner, og illustrerer nytten med et slående regnskap:

Ved å bytte ut 10.000 kWh av kullkraft-strømmen vi importerer fra Danmark, med bioenergi, sparer vi CO2-utslipp tilsvarende å kjøre en bil i over fire år!

- Det kan oppnås ved å bruke pelletsovn eller rett og slett vedovn. Poenget er å varme seg med noe annet en strøm.

Heyerdahl mener bioenergi kan senke CO2-utslippene med sju millioner tonn årlig, en reduksjon som utgjør en tredjedel av Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen.

Og presset på Norge øker med et EU som ønsker en biodrivstoffandel på 20 prosent innen 2020. Lignende tall antydes for USA og Canada. Norge er langt etter mange, også de andre nordiske landene.

- Det finnes masse ungdom som er interessert i å lære om bioenergi, men vi har ikke ressurser til å utdanne dem, advarer Heyerdahl.

- Øker vi ikke utdanningsfrekvensen nå blir vi stående uten beslutningstagere og ledere som kan bioenergi. Firmaer ringer oss og spør om vi har kandidater klare, og dette er nok bare begynnelsen.

- Framtiden en energimix

- Er det bioenergi som skal frelse verden fra den varslede energikrisen?

- Bioenergi alene kan ikke dekke vårt energiforbruk. Fremtidens løsning må være fornybar og bestå av mest mulig bruk av lokale kilder. I Norge har vi vannkraft, vindkraft, bølgekraft, saltkraft, solvarme, solstrøm, jordvarme og havstrømmer å ta av.

- Alle disse energikildene kan til sammen gi oss flere ganger så mye strøm som all vår vannkraft i dag. Norge er en meget energirik nasjon. I dag står olje, kull og gass for 85 prosent av energiforbruket i verden, men om 100 år vil de varige energikildene spille størst rolle, spår Heyerdahl.

Vel så viktig som å finne ny energi er likevel å bruke den vi har mer effektivt, understreker energieksperten.

Petters energispareråd:

• På kort sikt isolere husene bedre og gjenvinne varme fra ventilasjonsluft og avløp
• På lengre sikt bygge hus som også samler, lagrer og fordeler energi bedre
• Skift ut glødelamper med sparepærer og senere med lysdioder
• Bruk mer effektive hvitevarer og brunevarer
• Få mer av den lange og tunge transporten over på bane og mer effektive biler
• Få opp farten på tog mellom de store byene slik at konkurranseevnen mot fly og bil styrkes for både person- og godstransport
• Ta i bruk strømgående biler og busser med effektive generatorer som lager strøm med minimale utslipp (hybridbusser). Slike testes nå ut i mange store byer i verden med gode reultater: De er støysvake, kan halvere forbruket og gir lave utslipp
• Ta i bruk elektriske biler. Senere i år kommer en norsk el-bil på markedet som kan kjøre 18 mil mellom hver lading (Think fra Aurskog)

Fakta om bioenergi:

• 1,5-2 milliarder mennesker har bioenergi som viktigste energikilde
• Halvparten av svenske husholdninger varmer seg nå med bioenergi gjennom fjernvarme
• Verdien av bioenergi til forbrukere i Norge er i dag cirka 5 milliarder kroner årlig. Om vi følger trenden i resten av verden vil verdien være 15-20 milliarder om 15 år og utgjøre en stor ny vekstnæring for landbruket
• Det er nok biomasse i Norge til at vi kan tredoble uttaket til 40 - 50 TWh årlig uten å true artsmangfoldet, mener de fleste ekspertene.

Norge og energi:

• Norge bruker i dag 30 TWh (1 TWh= 1 milliard kilowattimer) elektrisitet bare til oppvarming av rom og vann, noe som tilsvarer strøm fra 10-12 gasskraftverk
• Vi importerer strøm fra Europa, hovedsakelig fra danske kullkraftverk
• Årlig produksjon av vannkraft er cirka 120 TWh
• Totalt drivstoff-forbruk er cirka 40 TWh - tilsvarende 4 millioner tonn bensin og diesel.