I Indonesia og Malaysia ryddes regnskog for å lage palmeoljeplantasjer. Palmeoljen kan brukes som biodrivstoff, og faller inn i kategorien fornybar energi.

Men denne typen biodrivstoff kan faktisk stå for mye større CO2-utslipp enn fossilt drivstoff, når råstoffets opprinnelse tas med i regnestykket.

For å vite om biodrivstoffet faktisk er miljøvennlig, er det nødvendig å kjenne til hvor råvarene kommer fra – ikke minst hvordan produksjonssystemet ble etablert og fungerer.

Luftfartsindustrien satser

Amerikanske forskere har gjort en sammenligning av livssyklusen til 14 forskjellige drivstoffkilder for fly.

De ulike typene inkluderer blant annet konvensjonelt petroleumsbasert jet-drivstoff, og biodrivstoff som kan erstatte konvensjonelt drivstoff uten store endringer på motorer eller infrastruktur.

Luftfartsindustrien er en sektor som satser på biodrivstoff for å motvirke økende drivstoffpriser og for å redusere utslippene av drivhusgasser.

I 2008 ble Virgin Atlantic det første kommersielle flyselskapet som fløy på en blanding av biodrivstoff og petroleum.

Siden den gang har flere andre flyselskap testet biodrivstoff, og Lufthansa forsøker nå å bli det første selskapet som har daglige flyruter på en slik biodrivstoffblanding.

Men industrien bør forsikre seg om at den har undersøkt det fullstendige karbonavtrykket fra biodrivstoff før de satser for fullt, mener de amerikanske forskerne.

- Ikke kommet skikkelig fram

Når biodrivstoffets opprinnelse tas med i regnestykket, og man for eksempel tar hensyn til at det er laget av palmeolje dyrket på ryddet regnskog, kan konvensjonelt fossilt drivstoff vise seg å være det reneste alternativet.

- Teknologier som ser veldig lovende ut kan gi høye utslipp, sier James Hileman ved Department of Aeronautics og Astronautics ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).

- Det går ikke an å si generelt at biodrivstoff er bra eller dårlig. Det er avhengig av hvordan det produseres, og dette er en del av debatten som ikke har kommet skikkelig fram, sier han.

For å få biodrivstoff må man først skaffe biomasse. Den må transporteres og konverteres til drivstoff.

- Alt dette krever energi, og det ender opp med utslipp av CO2, sier Hileman i en pressemelding fra MIT.

10 ganger mer CO2

Forskerne fant blant annet at CO2-utslippene varierte dramatisk ut fra hvilken type landområder som ble brukt til å dyrke biodrivstoff-komponentene, som soya, palmer og raps.

De kalkulerte at biodrivstoff fra palmeolje står for 55 ganger mer CO2-utslipp dersom oljen kommer fra en plantasje på areal som er konvertert regnskog, heller enn på landområder som var ryddet fra før.

Avhengig av typen landområde som blir brukt, kan biodrivstoff til syvende og sist slippe ut 10 ganger mer CO2 enn konvensjonelt drivstoff, ifølge pressemeldingen fra MIT.

- Alvorlige tilfeller av endring av landområdebruken kan få kull konvertert til flytende drivstoff til å virke som et grønt alternativ, sier Hileman.

Arealendring kan gi store utslipp

Problemet er altså ikke først og fremst teknologien for å konvertere biodrivstoff.

Utfordringen ligger først og fremst i hvilke landområder som brukes til å kultivere nok biomasse, på en bærekraftig måte, for å dekke det økende behovet for biodrivstoff.

Ottar Michelsen, forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU, sier at det er et komplisert regnskap som skal til for å vite om et biodrivstoff er miljøvennlig eller ikke.

- Det som ofte avgjør er hvordan man beregner endring av areal. Hvis du konverterer regnskog i Malaysia eller Indonesia vil det frigjøres enorme mengder karbon fra jordsmonnet og vegetasjonen.

- Det er altså stor forskjell på om du starter på brakklagt jordbruksområde i Europa, eller om du konverterer regnskog hvor det er lagret mye karbon.

- Denne konverteringen er ikke alltid lagt inn når man ser på analyser, men i forskningsmiljøene er det stort fokus på viktigheten av dette, sier Michelsen.

Utnyttelsesgrad

En annen faktor som kommer inn er typen biomasse som dyrkes fram. Intensivt jordbruk, for eksempel med mye nitrogengjødsel, er knyttet til store utslipp.

- Rapsproduksjon er et eksempel her, sier Michelsen.

I tillegg er det viktig å se på utnyttelsesgraden for biomassen du har produsert.

- Spørsmålet er hvor mye av energien fra biomassen som er igjen i drivstoffet. Det er et problem om det er energikrevende å konvertere biomassen – som for eksempel når trevirke konverteres til bioetanol.

- Vi har ingen tekniske problemer med konverteringen, men i dag brukes gjerne 60-70 prosent av energien i trevirket til konverteringen. Det påvirker totalregnestykket, sier Michelsen.

Han understreker samtidig at dette er et område det forskes mye på, og hvor det finnes teknologier med langt bedre virkningsgrad.

Fornybart er ikke alltid miljøvennlig

Michelsen tror det er en vanlig oppfatning blant folk flest at biodrivstoff er miljøvennlig drivstoff.

- Det er en tendens til at folk tenker at det som er fornybart er bra, men det er absolutt ikke riktig bestandig, sier Michelsen.

Han sier at det gjøres mange livsløpsanalyser av denne typen i fagmiljøet.

- Problemet er at om du ikke vet opprinnelsen til drivstoffet, er det vanskelig å vite om arealkonverteringer er lagt inn i analysen. Hvis ikke, kan man bomme med veldig store faktorer, sier han.

I tillegg kommer indirekte faktorer, som for eksempel dersom vi går over fra å dyrke korn til å dyrke raps for biodrivstoff i et område i Norge.

- Da vil vi måtte importere korn fra et annet sted, det kan påvirke kornpriser, og det kan føre til nydyrking av landområder andre steder på kloden.

- Systemene er veldig sammensatte når man går inn i detaljer, sier Michelsen.

Biologisk mangfold

Noe som videre kompliserer regnestykket, er for eksempel at dersom du fjerner skogen i et område, endres også albedoeffekten, altså evnen området har til å reflektere varme fra overflaten.

I tillegg endrer fuktighetsbalansen, og alt dette har en innvirkning på klimaet.

Dessuten har produksjon av biomasse miljøkonsekvenser som ikke er relatert til klima.

- Det gjelder for eksempel den debatten knyttet til regnskogsproduksjon som handler om biologisk mangfold, sier Michelsen.

De amerikanske forskerne mener en av løsningene kan være å utforske avlinger med alger eller salturt som ikke krever avskoging eller fruktbar jord for at de skal vokse.

Referanse:

Russell W. Stratton, Hsin Min Wong og James I. Hileman; Quantifying Variability in Life Cycle Greenhouse Gas Inventories of Alternative Middle Distillate Transportation Fuels; Environmental Science and Technology; 2011, s. 4637–4644; DOI: 10.1021/es102597f.